{"id":163809,"date":"2020-06-29T12:00:49","date_gmt":"2020-06-29T11:00:49","guid":{"rendered":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/?p=163809"},"modified":"2020-09-21T07:32:45","modified_gmt":"2020-09-21T06:32:45","slug":"norwegian-norsk-rettssaken-mot-julian-assange-hvorfor-er-han-viktig-for-var-framtid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2020\/06\/norwegian-norsk-rettssaken-mot-julian-assange-hvorfor-er-han-viktig-for-var-framtid\/","title":{"rendered":"(Norwegian-Norsk) Rettssaken mot Julian Assange: hvorfor er han viktig for v\u00e5r framtid?"},"content":{"rendered":"

I 2006 opprettet den australske redakt\u00f8ren Julian Assange[1]<\/strong><\/a> (f. 1971) WikiLeaks for \u00e5 publisere hemmeligstemplet materiale og lekkasje fra varslere. Videoen \u201d<\/em>Collateral murder<\/em>\u201d ble offentliggjort 5. april 2010.[2]<\/strong><\/a> Den viser soldater i et Apache-helikopter som angriper og dreper 12 sivile, inkludert to journalister og s\u00e5ret to barn p\u00e5 \u00e5pen gate i Bagdad. Videoen ble lekket til verdenspressen av Chelsea Manning[3]<\/strong><\/a> (f. 1987), tidligere infanterisoldat i USA. Den 18. desember 2018 trykket Klassekampen et utfyllende intervju med Julian Assanges far John Shipton (f. 1944) om USAs utleveringskrav og den henlagte voldtektssaken i Sverige.[4]<\/strong><\/a> WikiLeaks kritiserer medienes dekning, inkludert Aftenposten.[5]<\/strong><\/a> Assange risikerer 175 \u00e5rs fengsel i USA, og professor Jake Lynch forklarer hvorfor Assanges framtid er viktig for oss alle.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Noe av det viktigste ved forh\u00f8rene i Julian Assanges utleveringssak har v\u00e6rt hans dokumenter. WikiLeaks-grunnleggeren skyndte seg inn i videokonferanserommet i Belmarsh h\u00f8ysikkerhetsfengsel i S\u00f8r\u00f8st-London 11. oktober med en pappeske full av dokumenter. Da han dukket opp ved en lavere rettsinstans i Westminster ti dager senere, hadde han med seg en mappe full av papirer mens han satte seg bak en skjerm som skilte ham fra dommeren.<\/p>\n

Fratatt grunnleggende rettigheter<\/strong><\/p>\n

S\u00e5 utrolig som det enn kan h\u00f8res ut, utgj\u00f8r disse papirene, som er fulle av esel\u00f8rer, hans forsvar mot en utleveringsbegj\u00e6ring fra USA basert p\u00e5 spionasjeanklager. Dersom de blir opprettholdt, kan han d\u00f8mmes til 175 \u00e5rs fengsel uten mulighet for pr\u00f8vel\u00f8slatelse. I ett av flere brudd p\u00e5 hans rettigheter som varetektsfengslet er han p\u00e5lagt begrensninger som inneb\u00e6rer at han ikke har tilgang til en b\u00e6rbar datamaskin.<\/p>\n

En h\u00e5ndbok om fengslene beskriver hvilke rettigheter alle britiske fanger har:<\/p>\n

\u201d[Justisdepartementets] veiledning sier at b\u00e6rbare datamaskiner skal v\u00e6re tilgjengelige for personer som ikke kan forberede sin sak skikkelig uten, men det b\u00f8r ikke tillates bare for \u00e5 gj\u00f8re saken enklere\u201d.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Hans britiske advokat, Mark Summers, rapporterte ogs\u00e5 p\u00e5 den rettslige h\u00f8ringen 21. oktober at Assange ikke kunne konsultere sine amerikanske advokater fra fengselet. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l stilt av dommer Vanessa Baraitser om hvorvidt han forsto saksgangen i retten, uttrykte Assange seg forsiktig:<\/p>\n

\u201dDette er ikke rettferdig … Jeg er stilt overfor en supermakt som med ubegrensede ressurser har kunnet forberede denne saken i ti \u00e5r\u201d.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

I et slikt alvorlig og komplekst tilfelle \u2013 som avhenger av detaljer fra tusenvis av dokumenter som er lagret p\u00e5 internett \u2013 er det vel aksiomatisk at tilgang til en b\u00e6rbar datamaskin er mer enn bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om bekvemmelighet.<\/p>\n

Under en senere h\u00f8ring 18. november 2019 rapporterte Gareth Peirce \u2013 den erfarne menneskerettighetsadvokaten som forsvarer Assange \u2013 at Assange \u201detter m\u00e5neders kamp\u201d endelig hadde f\u00e5tt tilgang til en datamaskin. Imidlertid ville hun at det ble protokollf\u00f8rt at datamaskinen \u201dikke [er] egnet til form\u00e5let han trenger den for\u201d. Dette var, sa hun til retten, \u201det stort hinder [for] Assanges mulighet for \u00e5 f\u00e5 tilgang til materialet han trenger for \u00e5 forberede saken sin\u201d.<\/p>\n

Baraitsers svar var et eksempel p\u00e5 de Kafka-liknende metodene til byr\u00e5kratiet som n\u00e5 har fanget WikiLeaks-grunnleggeren i garnet. Hun avfeide Peirces bekymringer med at hun ikke hadde \u201dnoen jurisdiksjon over forholdene han er underlagt.\u201d Dette var den samme dommeren som fikk ham innesperret p\u00e5 Belmarsh, et kategori A-fengsel, for det f\u00f8rste for ikke \u00e5 ha m\u00f8tt fram p\u00e5 en politistasjon \u2013 i l\u00f8pet av 50 uker. Det er sv\u00e6rt sjelden at noen blir ilagt en forvaringsstraff for et slikt lovbrudd. Denne dommen ble avsagt i september, men han ble varetektsfengslet i p\u00e5vente av utleveringsbegj\u00e6ringen, fordi, sa Baraitser, han hadde \u201den forhistorie med manglende oppm\u00f8te i denne rettergangen\u201d.<\/p>\n

Dette er dobbelt feilaktig. Dommen hans for kausjonskrenkelsen var knyttet til saksgangen som oppsto som f\u00f8lge av p\u00e5standen om en voldtekt i Sverige. De rettslige forhandlinger ang\u00e5ende denne p\u00e5standen var over p\u00e5 det tidspunktet (og ble til slutt henlagt i midten av november.[6]<\/a> Med utleveringsbegj\u00e6ringen begynte en ny runde med forhandlinger.<\/p>\n

Ecuador ga politisk asyl<\/strong><\/p>\n

Dessuten gikk ikke Assange i dekning under rettsforhandlingene i Sverige. I stedet ga han uttrykk for bekymringer fordi det ble utarbeidet en storjurytiltale mot ham. Hvis han ble arrestert i Storbritannia og sendt til varetektsfengsel i Sverige, ville han bli utlevert til USA. Da det ikke kom noen forsikring fra verken Sverige eller Storbritannia om at dette ikke ville skje, s\u00f8kte han i stedet politisk asyl i den ecuadorianske ambassaden. Dette er ikke \u201dabsurd\u201d, som Baraitser feilaktig hevdet, men \u00e5 benytte seg av en internasjonalt anerkjent rettighet som er fastsatt i flyktningkonvensjonen.<\/p>\n

Mens han oppholdt seg p\u00e5 ambassaden, gjorde Assange det gjentatte ganger klart at han var villig til \u00e5 bli h\u00f8rt i London av svensk politi, enten personlig eller via videolenke. Det britiske aktoratet (CPS) la press p\u00e5 den svenske aktoren for ikke \u00e5 komme til London. Dette kom f\u00f8rst fram i lyset etter en anmodning om informasjon, basert p\u00e5 loven om informasjonsfrihet (FoI), \u00a0fra den italienske avisen La Repubblica<\/em>.[7]<\/a><\/p>\n

CPS \u00f8dela mesteparten av den inkriminerende korrespondansen for \u00e5 unng\u00e5 foresp\u00f8rslene basert p\u00e5 FoI. De e-postene som dukket opp, gjorde det bare fordi noen kopier ved et uhell var blitt oversett. De viser at Sverige i 2013 hadde \u00f8nsket \u00e5 henlegge saken mot Assange. Til tross for dette fastslo e-postmeldingene fra CPS<\/p>\n

\u201ddu v\u00e5ger ikke\u201d og \u201dvennligst ikke tro at denne saken blir behandlet som en hvilken som helst utleveringssak\u201d.<\/em> Hensikten, skrev journalisten Stefania Maurizi, har v\u00e6rt \u00e5 holde ham i \u201den juridisk og diplomatisk hengemyr\u201d.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Partisk domstol i London<\/strong><\/p>\n

Nylig avviste en domstol i London avisens foresp\u00f8rsel om innsyn i dokumenter som ville ha avsl\u00f8rt hvorvidt CPS satt p\u00e5 informasjon om saken fra utenriks- eller justisdepartementet i USA. Dommen slo fast at offentlighetens innsikt ikke ville \u00f8kt dersom dette var blitt fastsl\u00e5tt. \u201cGanske utrolig\u201d, som Maurizi bemerket, siden<\/p>\n

\u201dhele Assange-saken dreier seg om rollen til USAs myndigheter… i \u00e5 fastsl\u00e5 hvorvidt britiske og amerikanske myndigheter diskuterte denne muligheten [for \u00e5 utlevere ham for \u00e5 stille ham for retten i USA] helt fra begynnelsen av, er avgj\u00f8rende\u201d.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Slik situasjonen er, etterlater britiske myndigheters handlem\u00e5te og holdning i alle aspekter av saken ikke rom for tvil om at de er dypt involvert i en sammensvergelse for \u00e5 f\u00e5 stilnet Julian Assange til ro og sikre at han aldri mer ser dagens lys.<\/p>\n

Under en saksh\u00f8ring 21. oktober avviste Baraitser en forsvarets anmodning om \u00e5 utsette utleveringen med tre m\u00e5neder fra den planlagte datoen i slutten av februar 2020.<\/p>\n

Ulovlig avlytting<\/strong><\/p>\n

Foresp\u00f8rselen stammet fra en sak i Spania som \u2013 noe Summers p\u00e5pekte \u2013 dukket opp uventet, etter at tidsplanen for saken opprinnelig ble fastsatt. Det ang\u00e5r Undercover Global, et spansk sikkerhetsselskap som vant en kontrakt ved den ecuadorianske ambassaden i London, og deretter \u2013 if\u00f8lge en varsler \u2013 fortsatte \u00e5 avlytte Assange med registreringer av alt han foretok seg d\u00f8gnet rundt, og deretter overf\u00f8re alt materialet til CIA. Dette innebar \u00e5 \u201ctrenge inn i private diskusjoner mellom Assange og hans advokater\u201d, sa Summers. Sjefen for UC Global, David Morales, er blitt arrestert og beordret \u00e5 m\u00f8te i Spanias h\u00f8yesterett, Audiencia Nacional, anklagd for brudd p\u00e5 personvernet.<\/p>\n

Den spanske saken er viktig i forbindelse med Assanges argumenter mot utlevering fordi, sa Summers, den viser den politiske karakteren av anklagene mot ham. Utleveringsavtalen mellom Storbritannia og USAs fra 2003 sier f\u00f8lgende:<\/p>\n

\u201dUtlevering skal ikke bli innvilget hvis lovbruddet som utlevering er bedt om, dreier seg om et politisk lovbrudd\u201d.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Dommeren i UC Global-saken, Jose de la Mata, sendte en europeisk etterforskningsordre til Storbritannias sentrale myndighet, der han ba om tillatelse til \u00e5 intervjue Assange fra Belmarsh via de samme videokonferansefasilitetene som pleide \u00e5 koble ham til 11. oktober-h\u00f8ringen i London. I svaret som tidligere aldri var gitt, avviste UKs nasjonale myndigheter foresp\u00f8rselen og framla en liste med usannsynlige unnskyldninger. Forst\u00e5elsen er n\u00e5 at De la Mata vurderer andre m\u00e5ter for \u00e5 innhente vitneuttalelser fra Assange, uten hvilke saken neppe kan fortsette.<\/p>\n

Servile britiske myndigheter<\/strong><\/p>\n

Hvorfor er de britiske myndighetene s\u00e5 opptatt av \u00e5 samarbeide om forf\u00f8lgelsen av Julian Assange? At britiske myndigheter underkaster seg kravene fra sin Washington-allierte, er selvf\u00f8lgelig langt fra noe nytt. N\u00e5r Amerika sier \u201dhopp\u201d, er refleksen til britene \u00e5 sp\u00f8rre \u201dhvor h\u00f8yt?\u201d og \u201dinn i hvilket land?\u201d Ubekvemt nok for dem inkluderer WikiLeaks\u00b4 mest i\u00f8ynefallende avsl\u00f8ringer et bilde av krigene i Irak og Afghanistan, der britiske tropper var sterkt involvert, noe som st\u00e5r i fundamental motsetning til ministres optimistiske presentasjon av \u201dv\u00e5r side\u201d som de \u201dsnille\u201d. Materialet i krigsloggene fra Afghanistan og Irak og de amerikanske diplomatiske telegrammene undergraver det journalisten Jonathan Cook kaller hele den \u201dnarrative matrisen lagd for \u00e5 tjene USAs sikkerhetsstat\u201d.<\/p>\n

Men det finnes en mer grunnleggende frykt som plager den transatlantiske makteliten. I flere ti\u00e5r er en politisk diskurs i USA og n\u00f8kkelallierte stater blitt kretset rundt to sentrale ideologiske konstruksjoner: et nyliberalt syn p\u00e5 \u00f8konomiske og sosiale forhold, og et nykonservativt syn p\u00e5 internasjonale forhold. Dette er to sider av samme sak. USAs nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2002 utgitt under administrasjonen til president George W. Bush (f. 1946), uttaler at \u201dfrie valg og frie markeder utgj\u00f8r den eneste b\u00e6rekraftige veien til nasjonal suksess\u201d. Land som avviker fra dette m\u00f8nsteret, kan tolkes som en trussel \u2013 og \u201dsom et sp\u00f8rsm\u00e5l om selvforsvar og sunn fornuft vil Amerika sl\u00e5 til mot slike trusler f\u00f8r de er fullstendig realisert\u201d.<\/p>\n

Da de f\u00f8rst ble uttrykt, fikk disse ideene betydelig folkelig st\u00f8tte. \u00c5 krympe staten; gi folk mulighet til \u00e5 \u201dbruke mer av sine egne penger\u201d; \u00e5 gjennomf\u00f8re \u201dhumanit\u00e6re intervensjoner\u201d utenlands, virket nytt og tiltalende. Den selv-mytologiserende framveksten av thatcherisme p\u00e5 1980-tallets Storbritannia hevdet \u00e5 ha fordrevet tristheten og dysterheten det foreg\u00e5ende ti\u00e5ret. \u00c5 senke barrierer for kapitalakkumulering syntes for mange \u00e5 v\u00e6re n\u00f8kkelen til velstand. Senere s\u00e5 det ut til at NATOs operasjon av allierte styrker (OAF) i Kosovo n\u00e5dde sitt m\u00e5l om \u00e5 nedkjempe styrkene til Slobodan Milosevic uten behov for risikofylt utplassering av bakkestyrker.<\/p>\n

Men disse ideene har n\u00e5 surnet. De konservatives partikonferanse i 1986 lovet \u00e5 ta \u201dde neste skrittene framover\u201d ved \u00e5 privatisere offentlige tjenester og jernbanen \u2013 men dette er akkurat de statlige virksomhetene offentligheten n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilbake if\u00f8lge meningsm\u00e5linger. Den raske og i\u00f8ynefallende avkledningen av de propagandistiske p\u00e5standene for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re invasjonen av Irak i 2003, har gjort folk i land som bidro med tropper, s\u00e6rlig motvillige til \u00e5 st\u00f8tte krigf\u00f8ring over landegrensene. Nyliberalisme og nykonservatisme har mistet sin overbevisningskraft nettopp i engelsktalende nordatlantiske hjemland.<\/p>\n

Sosial uro i en rekke land<\/strong><\/p>\n

Enda verre er at resten av verden n\u00e5 opplever sosial uro p\u00e5 steder s\u00e5 langt fra hverandre som Hong Kong, Libanon, Algerie, Bolivia og Chile. S\u00e6rlig i det siste er nyliberalismen eksplisitt i skuddlinjen, med oppstand som har tatt utgangspunkt i pris\u00f8kning p\u00e5 det privatdrevne forstadsbanenettet som betjener hovedstaden Santiago. Fredsprofessor Paul Rogers fra Bradford har sammenliknet disse protestene med den Islamske Statens militarisme som \u201doppr\u00f8r fra utkantene\u201d \u2013 riktignok veldig forskjellige i m\u00e5l og karakter, men forenet som symptomer p\u00e5 et sammenbrudd i samtykke om \u00e5 bli styrt p\u00e5 grunnlag av fortiden. Valget, som han uttrykker det, er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 holde lokk p\u00e5 slike forstyrrelser \u2013 eller m\u00f8te utfordringen med \u00e5 identifisere og engasjere seg i urettferdige systemer og strukturer, for derved \u00e5 sette i verk positive reformer.<\/p>\n

Lokkene har selvf\u00f8lgelig tendens til \u00e5 bl\u00e5se av til slutt med enda st\u00f8rre kraft n\u00e5r de trykkes ned. Privatiseringene, ulikhetene og urettferdighetene som f\u00f8lge av det nyliberale og nykonservative hegemoniet, f\u00f8rer til utbredt krenkelse av menneskelige behov.<\/p>\n

\u201cMed mindre de tilfredsstilles innenfor samfunnets normer\u201d, skrev den australske forskeren og ut\u00f8veren av konfliktl\u00f8sning, avd\u00f8de John Burton, \u201cvil det f\u00f8re til atferd som befinner seg utenfor samfunnets juridiske normer\u201d.<\/p>\n

Politiske endringer blir ofte utl\u00f8st av slik atferd. \u201dJernkvinnen\u201d Margareth Thatcher (1925\u20132013), britisk statsminister 1979\u20131990, mistet makten etter at hennes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re en flat beskatning (Poll tax<\/em>) gikk opp i flammer med oppr\u00f8r i Londons gater. Til sjuende og sist er det n\u00f8dvendig \u00e5 beskrive, vedta og gjennomf\u00f8re positive reformer. For \u00e5 f\u00e5 til det er n\u00f8yaktige analyser viktigere enn brutal makt. I jobben med \u00e5 identifisere og beskrive fortsettelsen av den ufortjente framveksten av nyliberalisme og nykonservatisme \u2013 og forst\u00e5 og forklare konsekvensene av det \u2013 er dokumentasjonen som WikiLeaks har framskaffet, et uunnv\u00e6rlig verkt\u00f8y for kritisk tenking.<\/p>\n

Krigsloggene, videoen om \u201dCollateral murder\u201d (ikke planlagt\/u\u00f8nsket skade\/d\u00f8d) fra Bagdad og de diplomatiske linjene avdekker det som vanligvis holdes skjult av milit\u00e6re eufemismer, for eksempel \u201cu\u00f8nsket d\u00f8d eller skader\u201d. WikiLeaks\u00b4 avsl\u00f8ringer av det transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet[8]<\/a> (TTIP) viste oss hvordan forretningsvirksomhet faktisk blir brukt for \u00e5 fortrenge regjeringer som kilde til autoritet og innehaver av tillit. Ikke bare ville alle offentlige tjenester m\u00e5tte \u00e5pnes for anbud av selskaper \u2013 eventuelle tvister ville bli henvist til en privat domstol dominert av n\u00e6ringsinteresser.<\/p>\n

Hvis nyliberalisme og nykonservatisme bare er zombie-ideologier som holdes i live av tvang og hemmelighold, var TTIP en vampyrtraktat: den sprakk da den ble eksponert for lyset. Da publikum fant ut hva den inneholdt, ble den politisk giftig og ble skrinlagt p\u00e5 ubestemt tid.<\/p>\n

Offentlige protester n\u00f8dvendig<\/strong><\/p>\n

Julian Assange sitter i krysningspunktet til et gigantisk Venn-diagram[9]<\/a> over politiske og \u00f8konomiske interesser. Den britiske statens svar minner om fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 delta i George W. Bush sin krig mot Irak ved usynliggj\u00f8ring f\u00f8r noen la merke til det. Det ble fanget opp da FNs v\u00e5peninspekt\u00f8rer begynte \u00e5 tilbakevise alle de falske p\u00e5standene i regjeringens dokumenter om \u201dIraks masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen\u201d \u2013 og av massiv offentlig opposisjon. Krigen fortsatte, men de etterf\u00f8lgende avsl\u00f8ringene har lagt store politiske hindringer i veien for ytterligere troppeforsendelser eller bombekampanjer. Det er den offentlige opposisjonen som vil holde Assange borte fra f\u00f8deralt fengsel i USA, og med ham, holde h\u00e5pet i live om at vi kan finne ut hvordan vi kan redusere urettferdighet og ulikhet.<\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n

[1]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Julian_Assange<\/a><\/p>\n

[2]<\/a> WikiLeaks. https:\/\/collateralmurder.wikileaks.org\/<\/a><\/p>\n

[3]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Chelsea_Manning<\/a><\/p>\n

[4]<\/a> Torvik YG. Kritisk til prosessen. Klassekampen 18.12.2019: 16\u20138.<\/p>\n

[5]<\/a> Torvik YG. Refser medias dekning. Klassekampen 21.12.2019: 28\u201331.<\/p>\n

[6]<\/a> https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2019\/11\/julian-assange-rape-charge-dropped-in-sweden\/<\/a><\/p>\n

[7]<\/a> https:\/\/ru.wikipedia.org\/wiki\/La_Repubblica<\/a><\/p>\n

[8]<\/a>https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Transatlantic_Trade_and_Investment_Partnership<\/a><\/p>\n

[9]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Venn_diagram<\/a><\/p>\n

httpv:\/\/www.youtube.com\/watch?v=S9Cwv9WJm-g<\/p>\n

________________________________________________<\/p>\n

\"\"<\/a>Jake Lynch (f. 19xx) fra Australia har en bachelor i engelsk (1988), en master i journalistikk fra Universitetet i Cardiff og en PhD fra City universitet i London (2008). Han er for tiden f\u00f8rsteamanuensis ved Coventry universitet 2019\u20132020 og skal tilbake til Institutt for freds- og konfliktstudier ved Universitetet i Sydney. Han er medlem av TRANSCEND og r\u00e5dgiver for TRANSCEND Media Service. F\u00f8r Lynch tiltr\u00e5dte en akademisk stilling, hadde han en 17-\u00e5rig karriere i journalistikk og var politisk korrespondent i Westminster for Sky News, Sydney-korrespondent for avisen Independent<\/em> og programleder p\u00e5 BBC World Television News. Han var generalsekret\u00e6r i International Peace Research Association (IPRA) i 2011\u20132012 etter \u00e5 ha arrangert dens to\u00e5rige globale konferanse i Sydney i 2010 og ble i 2017 tildelt Luxembourgs fredspris p\u00e5 vegne av Schengen Peace Foundation.[9] Lynch har i 20 \u00e5r utviklet og forsket p\u00e5 fredsjournalistikk i teori og praksis. Han har forfattet sju b\u00f8ker og vel 50 fagartikler og bokkapitler. Med Annabel McGoldrick har Lynch skrevet Peace journalism<\/em> (Gloucestershire, UK: Hawthorn Press, 2005) og Debates in peace journalism<\/em> (Sydney University Press\/TRANSCEND University Press.[9] Lynch, Johan Galtung og Annabel McGoldrick forfattet Reporting conflict: An introduction to peace journalism<\/em>, som redakt\u00f8r Antonio CS Rosa oversatte til portugisisk.[9] Hans siste fagbok heter A global standard for reporting conflict <\/em>(NY og London: Taylor & Francis, 2014), og nylig debuterte han med romanen Blood on the stone: An Oxford detective Story of the 17th century<\/em> (London: Unbound Books, 2019).<\/p>\n

Oversatt\/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>Dag Viljen Poleszynski er medlem av <\/em>TRANSCEND Network for Peace Development Environment<\/a><\/em>. Han har en mastergrad i ern\u00e6ringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, og en doktorgrad. p\u00e5 medisinsk sosiologi ved Universitetet i Troms\u00f8. Siden 1987 har han jobbet som uavhengig forsker og foreleser etter \u00e5 ha jobbet som forskningsassistent for Johan Galtung ved Det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Oslo (1974\u20131978) og som forskning i det Tokyo-baserte FNs universitetsprosjekt \u201cGoals, Prosesser og indikatorer for utvikling \u201dledet av Galtung i 1979\u20131982, hvor han koordinerte arbeidsgrupper for energi og ern\u00e6ring. Poleszynski har forfatter \/ medforfatter av 49 b\u00f8ker p\u00e5 fire spr\u00e5k og publisert rundt 1400 popul\u00e6rvitenskapelige artikler og 80 forskningsartikler, og v\u00e6rt i redaksjonen for flere tidsskrifter.<\/em><\/p>\n

Original p\u00e5 engelsk<\/span><\/span> – Original in English: <\/em>The Trials of Julian Assange\u2013and Why He Is Vital to Our Future<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I 2006 opprettet den australske redakt\u00f8ren Julian Assange WikiLeaks for \u00e5 publisere hemmeligstemplet materiale og lekkasje fra varslere. Den 18. desember 2018 trykket Klassekampen et utfyllende intervju med Julian Assanges far John Shipton om USAs utleveringskrav og den henlagte voldtektssaken i Sverige.\u00a0 Assange risikerer 175 \u00e5rs fengsel i USA, og professor Jake Lynch forklarer hvorfor Assanges framtid er viktig for oss alle.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":43152,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[46],"tags":[229,918,910,942,487,378,651,234,911,454,572,639,292,70,126,921,113],"class_list":["post-163809","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-original-languages","tag-activism","tag-assange","tag-big-brother","tag-ecuador","tag-human-rights","tag-journalism","tag-justice","tag-media","tag-surveillance","tag-sweden","tag-torture","tag-uk","tag-un","tag-usa","tag-violence","tag-whistleblowing","tag-wikileaks"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/163809","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=163809"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/163809\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/43152"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=163809"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=163809"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=163809"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}