{"id":164346,"date":"2020-07-06T12:01:51","date_gmt":"2020-07-06T11:01:51","guid":{"rendered":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/?p=164346"},"modified":"2020-09-21T07:30:10","modified_gmt":"2020-09-21T06:30:10","slug":"norwegian-norsk-trosforhold-religioner-og-fred","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2020\/07\/norwegian-norsk-trosforhold-religioner-og-fred\/","title":{"rendered":"(Norwegian-Norsk) Trosforhold, religioner og fred"},"content":{"rendered":"

Johan Galtung har i \u00e5rtier studert hvordan trosforhold og religioner p\u00e5virker menneskets tilv\u00e6relse. Norge er gradvis blitt mer sekul\u00e6rt, blant annet vist ved \u00f8kende toleranse for personer med en annen seksuell legning enn \u201dnormalen\u201d, fallende medlemskap i statskirken, flere sivile ekteskap\/samboskap, f\u00e6rre sivile d\u00e5psseremonier og konfirmasjoner og f\u00e6rre medlemmer i religi\u00f8se sekter som begrenser medlemmenes friheter. Globalt lever likevel autorit\u00e6re religioner i beste velg\u00e5ende. Galtungs skille mellom \u201dharde\u201d og \u201dmyke\u201d varianter av trosretninger og religioner kan bidra til innsikt: Noen retninger bidrar til positiv fred, andre til fysisk og psykisk vold.[1]<\/a><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Nedenfor f\u00f8lger en tabell med 15 trosretninger organisert fra mono- via poly- til pan-ateisme. Tabellens fokus er konkrete f\u00f8lger av ulike trosretninger for dagens verden.<\/p>\n

Tabell 1.<\/strong>\u00a0\u00a0Grunnsyn, religioner og trosforhold blant sanne troende<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Grunnsyn<\/strong><\/td>\nReligioner<\/strong><\/td>\nTrosforhold<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n
Mono<\/td>\nJ\u00f8dedom<\/td>\nIsrael, Zion; som utvalgt folk<\/td>\n<\/tr>\n
Mono<\/td>\nKatolisisme<\/td>\nPave (ufeilbarlig), Vatikanet<\/td>\n<\/tr>\n
Mono<\/td>\nEvangelikalisme[2]<\/a><\/td>\nDualisme-Manikeisme-Armageddon (DMA)<\/td>\n<\/tr>\n
Mono<\/td>\nIslam<\/td>\nSamv\u00e6r under Allah, deling<\/td>\n<\/tr>\n
Poly<\/td>\nHinduisme<\/td>\nKreasjon-Vedlikehold-\u00d8deleggelse<\/td>\n<\/tr>\n
Pan<\/td>\nBuddhisme<\/td>\ndukkha-sukha<\/em>, sansende livsnettverk<\/td>\n<\/tr>\n
Pan<\/td>\nDaoisme<\/td>\nHolisme-Dialektikk-Transcendens (HDT)<\/td>\n<\/tr>\n
Pan<\/td>\nKonfusianisme<\/td>\nAutoritet-Harmoni; vise, gamle menn<\/td>\n<\/tr>\n
Pan<\/td>\nShintoisme<\/td>\nJapan; as utvalgte folk<\/td>\n<\/tr>\n
Pan<\/td>\nPolynesiaisme<\/td>\nlokahi, \u2018ohana, alo\u2019ha, mana<\/em><\/td>\n<\/tr>\n
Ateisme<\/td>\nHumanisme<\/td>\nMennesket; som utvalgt art med rettigheter<\/td>\n<\/tr>\n
Ateisme<\/td>\nLiberalisme<\/td>\nIndivider-Valgfrihet-Likevekt; Markeder<\/td>\n<\/tr>\n
Ateisme<\/td>\nMarxisme<\/td>\nKlasser-Kamp-Historie; plan\u00f8konomi<\/td>\n<\/tr>\n
Ateisme<\/td>\nNatur<\/td>\nDiversitet, Symbiose<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Monosentrisk abrahamisme indikerer en sentrisme som kunne tjene Vesten. Jesus Kristus universaliserte stammens j\u00f8dedom til global kristendom, uttrykt institusjonelt i katolisismen, av amerikanske evangelister i deres verdenssyn om god-ond dualisme, og endte i en voldelig Armageddon og Kristus\u00b4 andre gjenkomst. Selv etter \u00e5 ha sett Sannheten, finner allierte en aggressiv allianse av j\u00f8dedom og (statlig) shintoisme, kjennetegnet ved oppfatningen om et monosentrisk, utvalgte folk. Men sentrismen er for selvopptatt og skiller dem fra hverandre; dessuten er deres sentre \u2013 som for islam \u2013 ikke i Vesten.<\/p>\n

Ustabil allianse<\/strong><\/p>\n

Det finnes ogs\u00e5 ortodoks kristendom, mer lik katolisisme, med sentrum i det tredje Roma, Moskva \u2013 men som heller ikke finnes i Vesten.<\/p>\n

Hinduismen er polysentrisk, en motsetning til monosentrismen til j\u00f8dedom, evangelisering og (statlig) shintoisme i hinduistisk form med universelt innhold, og som b\u00e5de har mono-, poly-, pan- og ateistiske trekk.<\/p>\n

Buddhismen er multisentrisk, ofte partner til stater som \u00f8delegger buddhistiske budskap om samhold i livet, lindring av lidelse (dukkha<\/em>) og \u00f8kende indre ro (sukha<\/em>). \u201dPolynesiaisme\u201d er ogs\u00e5 multisentrisk, verdensomfattende og lokal, som kami<\/em>-landsbyer i shintoismen.<\/p>\n

Kinesisk sivilisasjon = daoisme + konfusianisme + buddhisme; konfusianisme er sosialt vertikal, buddhismen horisontal, mens daoismen \u00e5pner for endring fra det ene til det andre i denne helheten med motsetninger og overskridelse. Daoismen skiller seg ut som verdensbildets motsetning til evangelisering; Holisme-Dialektikk-Transcendens (HDT) versus Dualisme-Manikeisme-Armageddon (DMA); jf. tabell 1, som ligger til grunn for s\u00e5 mye av dagens spenning mellom Kina og USA.<\/p>\n

Imidlertid hadde Vesten nok et kort i ermet da kristendommen gikk tilbake: sekularisme, verdensoppfatningen i opplysningstiden.<\/p>\n

Humanisme \u2013 mennesker som m\u00e5l p\u00e5 alle ting (Protagoras,[3]<\/a> 490\u2013420 f.Kr.) og hellige for hverandre, er universell, ikke vestlig, men menneskerettighetene har med seg et s\u00e6rpreg av Oksidenten I<\/em>: individualisme. Heller ikke liberalisme og marxisme som formulert her, inkluderer ideen om globale sentre i Vesten, slik Marked and Plan gjorde, med USA for Market og Sovjetunionen for Plan, et viktig aspekt ved Den kalde krigen.<\/p>\n

Den endte med at en etter en falt, ikke rart ettersom Market hindrer individuelt valg for mange, med klassekamp overalt og uten likevekt; og Plan hindrer historien fra \u00e5 g\u00e5 sin gang, noe som f\u00f8rer til sin egen omvelting. De forenes i samarbeidet mellom Brasil, Russland, India Kina og S\u00f8r-Afrika (BRICS[4]<\/a>).<\/p>\n

S\u00e5 er det naturen, med et verdenssyn kalt naturisme, et budskap \u2013 ikke for himmelens skyld \u2013 men for naturens: beholde mangfoldighet med symbiose, ikke for \u201db\u00e6rekraft\u201d, men for kompleksitet, evolusjon. Sammen med buddhisme og daoisme er dette fornuftens stemme.<\/p>\n

Refleksjonene ovenfor setter hard mono opp mot myk poly-pan-ateisme, som trosteologi i politikken, \u00f8konomien og i teorien. Hvordan ville det v\u00e6rt med et slikt perspektiv inni religionene, ikke mellom dem?<\/p>\n

Religioner generelt: harde og myke<\/strong><\/p>\n

La oss tenke oss variantene av religi\u00f8s erfaring som et sirkul\u00e6rt felt fordelt p\u00e5 sektorer, en for hver religi\u00f8se diskurs; j\u00f8dedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, daoisme, konfusianisme og shinto (som har mono-, poly- og panteistiske trekk); og andre. Antall underinndelinger er uendelig.<\/p>\n

Det som betyr noe, er den religi\u00f8se temperaturen i denne religionsf\u00e6ren: maksimalt i sentrum av den mystiske foreningen med alt liv, alle mennesker, med den allmektige, uansett religi\u00f8s diskurs, som g\u00e5r utover ethvert spr\u00e5k og kultur og tradisjon. Bare enheten av skremmende og fascinerende mysterium, som definert av Rudolf Otto[5]<\/a> (1869\u20131937), blir igjen i midten.<\/p>\n

Se for deg alle sektorene som kommer fra dette senteret, kjernen i det religi\u00f8se landskapet, i alle retninger. Tenk deg videre to konsentriske sirkler rundt sentrum: den ene i n\u00e6rheten av sentrum, den andre lenger vekk fra mysteriet, med fallende religi\u00f8s temperatur n\u00e5r vi beveger oss bort fra sentrum av intens forening med det transpersonlige, men likevel tatt med i de religi\u00f8se formene som menneskeheten kjenner til.<\/p>\n

Inne i den indre sirkelen finner vi myk religion<\/em>, f\u00f8lelsen av enhet i dagliglivet, ikke som en mystisk opplevelse. Religion er medf\u00f8lende og n\u00e5r alle, hele verden; den ser j\u00f8der, kristne, muslimer, hinduer, buddhister, osv. i alt, uten forbehold og unntak \u2013 alle som br\u00f8dre og s\u00f8stre, slik Frans av Assisi[6]<\/a> (1182\u20131228) gjorde. Grensene mellom religi\u00f8se sektorer har ingen forestilling om n\u00e6r eller fjern, god eller ond; de er bare etiketter, lett gjennomsyret. En analogi er folk som snakker forskjellige spr\u00e5k, men som lett deler oversettbare meldinger. Dette er veldig pan<\/em>-teistisk, en panteisme som er latent i alle religioner.<\/p>\n

Imidlertid koster det lite \u00e5 bekjenne kj\u00e6rlighet til hele menneskeheten og f\u00f8le n\u00e6rhet selv over store avstander sosialt og\/eller geografisk. Likevel koster det enda mindre \u00e5 hate selv n\u00e5r de andre faktisk er veldig n\u00e6rme; gi etter for deres f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re utvalgte: min religion er rett, din er feil, verden ville v\u00e6rt bedre uten deg!<\/p>\n

P\u00e5 den andre siden av den indre sirkelen er den ytre sirkelen av hard religion<\/em>, det harde aspektet av enhver <\/em>religion. Det er ikke sant at noen religioner bare er myke og milde, mens andre bare er harde og strenge.<\/p>\n

Inkluderende i stedet for polarisering<\/strong><\/p>\n

Det er ingen skarp grense mellom de myke og harde sidene ved en religion, men n\u00e5r vi beveger oss bort fra varmen fra episentret som smelter forherdede sjeler, endres det religi\u00f8se landskapet seg dramatisk. Avgrensningslinjene mellom trosforhold og undertrosforhold blir klarere, skarpere, skjerpet. Mens vi beveger oss ytterligere ut, faller temperaturen; hjerter blir kalde; folk ser det som skiller, men ikke hva som forenes.<\/p>\n

Eksklusivitet kommer til deres sinn gjennom dogmer og inn i deres oppf\u00f8rsel gjennom eksklusive organisasjoner. N\u00e5r det gjelder forholdet mellom tankens struktur og strukturen i organisasjonen som produserer og reproduserer den tanken, gjelder at jo mer aksiomatisk-deduktiv tankestrukturen er, desto mer vertikal er organisasjonen.[7]<\/a><\/p>\n

Dogma og organisasjon tar sine egne liv langt borte fra n\u00f8kkelbudskapet om union, forening; vedlikeholdt av kalde, frosne sjeler. Vold og krig spirer lett der enhet har d\u00f8dd, og hat oppst\u00e5r der kj\u00e6rlighet har d\u00f8dd.<\/p>\n

Akkurat som den indre kretsen av religionlandskapet er panteistisk, er den ytre sirkelen mono, ikke n\u00f8dvendigvis -teistisk, men mono-religi\u00f8s; med muligheten for \u00e5 gj\u00f8re dem alle mer inkluderende, panteistiske.<\/p>\n

N\u00e5r vi beveger oss lenger ut, kommer vi til menneskehetens grense. Hva er p\u00e5 den andre siden av den ytre sirkelen? Dyreriket? Hvordan v\u00e5ger vi \u00e5 antyde at dyr ekstrapoleres fra det onde som ble praktisert i den harde religionens navn! Ateisme, humanisme, ideologi? Nei, dette er andre trosretninger, ogs\u00e5 med union i sentrum, noen ganger samlende, andre ganger ekskluderende. Nei, utenfor er ren ondskap<\/em>. Satan.<\/p>\n

Hvilke kjennetegn ved religioner henger sammen med denne avstanden fra kjernen, denne dikotomien mellom myk-hard, forene-skille, inkludere-utelukke?<\/p>\n

Hypoteser i en religi\u00f8s diskurs<\/strong><\/p>\n

Her er noen hypoteser knyttet til den religi\u00f8se diskursen: Guds natur, Satans eksistens, gudene i polyteistisk religion eller mytologi (panteonet), virkelighetens natur og forholdet til andre religioner og staten:<\/p>\n

Tabell 2<\/strong>. Harde og myke religioner<\/strong><\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Harde religioner\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Myke religioner<\/strong><\/p>\n

[1]\u00a0 Gud er transcenderende, overskridende \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Gud er immanent, inni oss<\/p>\n

[2]\u00a0 Gud har et Utvalgt folk\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Folk har utvalgte guder<\/p>\n

[3]\u00a0 Satan eksisterer der nede\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Det finnes ingen Satan<\/p>\n

[4]\u00a0 Satan som Utvalgt folk \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Folk har Utvalgte sataner<\/p>\n

[5]\u00a0 Monoteisme \u2013 unitarisme\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 Polyteisme, panteisme \u2013 tre\/fire<\/p>\n

[6]\u00a0 Dualisme\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0 Monisme<\/p>\n

[7]\u00a0 Universalisme-singularisme\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Partikularisme-pluralisme<\/p>\n

[8]\u00a0 Staten har en utvalgt religion\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Religioner har ingen utvalgt stat<\/p>\n

Alt kontroversielt, men de gir konkret mening til hard-myk.<\/p>\n

Dermed er en transcendent Gud utenfor mennesker, som en Far-sky selv utenfor planeten. Hvis han i tillegg er utvalgt og foretrekker noen mennesker framfor andre (\u201dalle mennesker er hans barn, men noen mer enn andre\u201d), foreligger ikke bare splittelse, men ogs\u00e5 hierarki:<\/p>\n