{"id":164672,"date":"2020-07-13T12:01:23","date_gmt":"2020-07-13T11:01:23","guid":{"rendered":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/?p=164672"},"modified":"2020-09-21T07:26:33","modified_gmt":"2020-09-21T06:26:33","slug":"norsk-norwegian-kampen-mot-koronavirus-er-vi-i-krig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2020\/07\/norsk-norwegian-kampen-mot-koronavirus-er-vi-i-krig\/","title":{"rendered":"(Norsk-Norwegian) Kampen mot koronavirus \u2013 er vi i \u201dkrig\u201d?"},"content":{"rendered":"

Noen omtaler kampen mot koronavirus som krig, definert som en v\u00e6pnet konflikt mellom to eller flere parter, enten folkegrupper eller stater. I likhet med v\u00e6pnede konflikter har koronapandemien ogs\u00e5 f\u00f8rt til store lidelser, og en rekke land har innf\u00f8rt portforbud. Forfatteren analyserer \u00e5rsaker til den raske, globale spredningen av koronaviruset, og diskuterer muligheter for \u00e5 skape en mer menneskelig, mindre s\u00e5rbar verden.[1]<\/strong><\/a><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Bruken av krigsmetaforer for \u00e5 beskrive reaksjonen fra samfunn som er truet av koronaviruset og sykdommen det for\u00e5rsaker (COVID-19), er forst\u00e5elig og ikke helt un\u00f8yaktig. Metaforen er imidlertid ogs\u00e5 misvisende i viktige henseender.<\/p>\n

I likhet med en fiende i krig blir viruset framstilt som en ondskapsfull, ytre trussel, en fremmed styrke som truer ens hjemland og personlige sikkerhet. USAs president assosierte den biologiske trusselen med en politisk motstander og kalte det et \u201dkinesisk virus\u201d. Kinesiske ledere har insistert p\u00e5 at til tross for sin tilsynelatende opprinnelse i Wuhan-provinsen, var opprinnelig viruset produsert ved Pentagons nylig lukkede anlegg for biologisk krigf\u00f8ring i Fort Detrick, Maryland.<\/p>\n

Dette spillet med skyld-p\u00e5-motstanderen er selvf\u00f8lgelig absurd, men krigsanalogien har likevel en viss gyldighet.<\/p>\n

Krigsmetaforen<\/strong><\/p>\n

I likhet med en total krig \u2013 en konflikt uten grenser eller kontroller, slik det 20. \u00e5rhundrets to<\/p>\n

verdenskriger utspant seg \u2013 blir hele befolkningen mobilisert og bedt om \u00e5 ofre seg. Samtidig f\u00e5r regjeringene utvidete fullmakter, og industrien blir ombygd for \u00e5 tilfredsstille behovene til styrkene i fronten. Akkurat som under en storkrig f\u00f8ler folk seg beleiret og stoler p\u00e5 politiske ledere for beskyttelse, organisering og inspirasjon, og kampen anses som en ultimat test p\u00e5 deres lederegenskaper.<\/p>\n

Dette er \u00e5rsaken at USAs president Donald Trump (f. 1946) har erkl\u00e6rt seg selv som \u201dkrigspresident\u201d. Merkelappen tiltrekker seg \u00f8yeblikkelig analogiens mangler.<\/p>\n

En krig mot en menneskelig fiende ender enten med at den ene siden vinner, eller at konflikten forblir ul\u00f8st. I begge tilfeller omdefinerer utfallet forholdet mellom partene, og fredsbygging, selv om det p\u00e5 ingen m\u00e5te er uunng\u00e5elig, blir i det minste en mulighet.<\/p>\n

Et virus \u2013 den siste manifestasjonen av det som tidligere ble kalt pest \u2013 er imidlertid en milj\u00f8trussel<\/em>. \u00c5rsaken er ikke \u00e5 finne i den aggressive eller defensive politikken til noen stat, eller i de sosiale problemene som har f\u00f8rt til en slik politikk. Milj\u00f8trusler er resultatet av kollektive aktiviteter som \u2013 bevisst eller ubevisst \u2013 omdefinerer forholdet mellom mennesker og natur.<\/p>\n

Som en konsekvens f\u00f8rer \u201dovervinnelsen\u201d av en trussel ikke en gang til en kald fred. S\u00e5 lenge menneskelige aktiviteter fortsetter \u00e5 utl\u00f8se naturkatastrofer, enten de tar form av virusplager, atmosf\u00e6risk forurensning, oversv\u00f8mmelse av kystomr\u00e5der, ekstremv\u00e6r, atomulykker, oljeutslipp eller katastrofer vi enn\u00e5 ikke har opplevd, er denne \u201dkrigen\u201d uendelig \u2013 og kan aldri vinnes.<\/p>\n

Kan vi tildele skyld?<\/strong><\/p>\n

Hva for\u00e5rsaket kronaviruskrisen? Man kan pr\u00f8ve \u00e5 legge skylden p\u00e5 selgeres praksis i matvaremarkedene i Wuhan eller eksperimentene med biologiske v\u00e5pen til forskerne p\u00e5 Fort Detrick, men den underliggende virkeligheten som produserer en global pest, er ukontrollert globalisering<\/em>. Etter den enorme veksten i antall transaksjoner og deltakere, handler n\u00e5 forskjellige befolkninger rundt om i verden med hverandre; investerer i hverandres bransjer og virksomheter; reiser til hverandres land som arbeidere, studenter og turister; dater og gifter seg med hverandres barn; absorbere elementer fra hverandres kulturer… og smittes av hverandres sykdommer.<\/p>\n

Spanskesyken fra 1918\u20131919, som tok mellom 50 og 100 millioner liv globalt,[2]<\/a> skjedde samtidig med den enorme \u00f8kningen i utenlandsreiser knyttet til f\u00f8rste verdenskrig. En serie nyere utbrudd, inkludert de siste angrepene av H1N1, SARS og MERS,[3]<\/a> har sammenfalt med den enorme \u00f8kningen i utenlandske handel og reisevirksomhet siden slutten av den kalde krigen.[4]<\/a><\/p>\n

Hvis dette er tilfellet \u2013 hvis milj\u00f8messige trusler, enten biologiske, meteorologiske eller industrielle, formerer seg utenfor kontroll \u2013 hva er kuren? Hvilken ende p\u00e5 denne typen \u201dtotal krig\u201d kan forutses? Hva kan man l\u00e6re av den relative suksessen til kineserne, koreanerne og andre n\u00e5r det gjelder \u00e5 h\u00e5ndtere koronaviruset? Selv om det er for tidlig \u00e5 gi definitive svar, virker noen f\u00e5 prinsipper klare:<\/p>\n

Kritiske trusler<\/em><\/p>\n

For det f\u00f8rste <\/em>st\u00e5r sosiale og politiske systemer over hele verden overfor en rekke kritiske trusler som f\u00f8lger av naturkatastrofer for\u00e5rsaket eller forverret av normale aktiviteter til disse systemene. I stedet for \u00e5 klandre bestemte personer eller grupper for disse katastrofene, b\u00f8r vi fokusere p\u00e5 deres systemiske \u00e5rsaker \u2013 de kollektive aktivitetene som har omdefinert menneskers forhold til hverandre og naturmilj\u00f8et \u2013 og de beste m\u00e5tene for \u00e5 forhindre eller avb\u00f8te deres katastrofale effekter.<\/p>\n

Dette betyr \u00e5 flerdoble dagens forskningsinnsats p\u00e5 biologiske sykdommer, klimaendringer, industriell praksis, migrasjon og andre relevante emner. Den typen forskning som er viet til \u00e5 utvikle h\u00f8yteknologiske v\u00e5pensystemer, m\u00e5 omdirigeres til \u00e5 forst\u00e5 \u00e5rsakene til og milj\u00f8truslenes natur og de beste metodene for \u00e5 forhindre og lindre dem. Siden \u00e5rsakene til katastrofe er sosiopolitiske s\u00e5 vel som naturlige, m\u00e5 forskningen v\u00e6re mye mer enn bare naturvitenskapelig. Den m\u00e5 ogs\u00e5 utforske nye m\u00e5ter for \u00e5 kombinere kollektiv sosial kontroll over v\u00e5r \u00f8konomiske og teknologiske utvikling med politisk massemobilisering og individuell frihet.<\/p>\n

Sterk stat, folkelig st\u00f8tte?<\/em><\/p>\n

For det andre <\/em>n\u00f8dvendiggj\u00f8r en kollektiv trussel en kollektiv respons. Svarene p\u00e5 en milj\u00f8krise krever sterke regjeringer st\u00f8ttet av folkelig oppslutning. Ledere i USA, som n\u00e5 er blitt virusets globale episenter, var til \u00e5 begynne med sterkt kritiske til den kinesiske responsen, som l\u00e5ste ned hele provinsen Wuhan og innf\u00f8rte streng kontroll med reiser og andre aktiviteter i Kina. Denne politikken ble framstilt som autorit\u00e6r og elitistisk, i det minste inntil nye tilfeller av virus i Kina n\u00e6rmest forsvant. I mellomtiden klarte det demokratiske S\u00f8r-Korea \u00e5 teste praktisk talt hele befolkningen for smitte, og ved \u00e5 kombinere effektive kontrolltiltak med fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke folkets moral, fikk landet et skremmende stort smittangrep under kontroll. Derimot viste USA seg fullstendig uforberedt p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere b\u00e5de den medisinske krisen og dens \u00f8konomiske virkninger, og iverksatte f\u00f8rst i slutten av mars sterke tiltak for \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 begge truslene.<\/p>\n

Foreldete systemer<\/em><\/p>\n

For det tredje <\/em>m\u00e5 sosiale systemer som ikke er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere et \u00f8kende antall milj\u00f8trusler, n\u00e5 anerkjennes som foreldet. Siden truslene vil fortsette etter at den n\u00e5v\u00e6rende krisen har g\u00e5tt tilbake, er det neppe sannsynlig at tiltakene som regjeringene har truffet for \u00e5 h\u00e5ndtere dens virkninger, samt endringer i den folkelige bevisstheten generert av opplevelsen blir opphevet eller forsvunnet. Etter koronaviruset vil vi leve et annet slags kollektivt liv: oppleve nye f\u00f8lelser av mangler som f\u00f8rer til nye krav om tilfredsstillelse, og revurdere forutsetninger som kan ha virket hellige i tiden f\u00f8r koronaviruset.<\/p>\n

Vil for eksempel mennesker i USA igjen tenke at de kan blomstre uten \u201dinnblanding\u201d fra myndighetene i deres felles liv og p\u00e5 arbeidsmarkedet? Vil de igjen tro at \u201dnasjonal sikkerhet\u201d kan garanteres av h\u00f8yteknologisk v\u00e5pen og tropper som er stasjonert i fremmede land? Vil de noen gang igjen anse folkehelse, meningsfull sysselsetting og tilgang til sannferdig informasjon \u00e5 v\u00e6re av mindre verdi enn grunnleggende menneskerettigheter? Den globale milj\u00f8krisen forandrer verden p\u00e5 dramatiske m\u00e5ter, mange av dem uforutsigbare, men \u2013i det minste potensielt \u2013 ikke alle av dem til det verre.<\/p>\n

Nye former for global styring<\/em><\/p>\n

For det fjerde<\/em> vil den vedvarende milj\u00f8krisen sannsynligvis transformere internasjonale forbindelser ved \u00e5 skape nye former for global styring, folkelig deltakelse og individuelle rettigheter. Hvis ukontrollert globalisering er kilden til mange av de mest alvorlige milj\u00f8problemene, virker kontrollert globalisering den mest \u00e5penbare l\u00f8sningen. Nasjoner og \u00f8nskede imperier vil fortsette \u00e5 kjempe med alle midler for makt; gamle vaner er vonde \u00e5 vende. Det foreg\u00e5r likevel massiv sosial l\u00e6ring i skyggen av koronavirus.<\/p>\n

Stengte grenser ingen l\u00f8sning<\/strong><\/p>\n

\u00c5 stenge grenser og bygge murer vil ikke beskytte oss mot d\u00f8delige virus, stigende niv\u00e5er av sj\u00f8vann, ukontrollerbare branner, industrikatastrofer eller noen av de andre konsekvensene av vilk\u00e5rlig utvikling. Bare kollektive handlinger p\u00e5 globalt niv\u00e5<\/em> kan gj\u00f8re dette.<\/p>\n

Kanskje vil den store ironien i koronavirus-pesten v\u00e6re at den ved \u00e5 dramatisere eksistensen av en felles trussel, omsider har gitt jordas innbyggere et motiv for \u00e5 anerkjenne og institusjonalisere deres felles menneskelighet.<\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n

[1]<\/a> Rubenstein RE. The struggle against coronavirus: are we at \u201dwar\u201d? How will it change the world. TMS 30.3.2020. https:\/\/www.transcend.org\/tms\/category\/editorial\/<\/a><\/p>\n

[2]<\/a> https:\/\/sml.snl.no\/spanskesyken<\/a><\/p>\n

[3]<\/a> Amundsen B. Spanskesyken, svindinfluensaen, SARS og MERS kan hjelpe oss til \u00e5 forst\u00e5 Covid-19. 10.3.2020. https:\/\/forskning.no\/influensa\/spanskesyken-svineinfluensaen-sars-og-mers-kan-hjelpe-oss-a-forsta-covid-19\/1652068<\/a><\/p>\n

[4]<\/a> https:\/\/snl.no\/Den_kalde_krigen<\/a><\/p>\n

__________________________________________<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/em>Richard Rubenstein (f. 1938) har en bachelor (BA) fra Harvard h\u00f8gskole (1959), en mastergrad (MA) fra Oxford universitet (1961), embetseksamen fra Harvards juridiske fakultet (1961) og en \u00e6rsdoktorgrad (Litt. D.) fra Universitetet i Malta (2017). Rubenstein har lang erfaring fra internasjonal politikk, konflikt- og fredsforskning og har blant annet publisert b\u00f8kene <\/em>When Jesus became God (Harcourt, 2000) og <\/em>Resolving structural conflicts: how violent systems can be transformed (Rooutledge, 2017). Hans neste bok publiseres i h\u00f8st: <\/em>Post-corona conflicts: new sources of struggle and opportunities. Rubenstein er p.t. professor ved det offentlig eide Georg Mason universitet,[4]<\/strong> School for Conflict Analysis and Resolution, i Arlington, Virginia (scar.gmu.edu). E-post: rrubenst@gmu.edu<\/a>; nettside: rich-rubenstein.com<\/em><\/p>\n

Oversatt\/bearbeidet Dag Viljen Poleszynski<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>Dag Viljen Poleszynski er medlem av <\/em>TRANSCEND Network for Peace Development Environment<\/a><\/em>. Han har en mastergrad i ern\u00e6ringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, og en doktorgrad. p\u00e5 medisinsk sosiologi ved Universitetet i Troms\u00f8. Siden 1987 har han jobbet som uavhengig forsker og foreleser etter \u00e5 ha jobbet som forskningsassistent for Johan Galtung ved Det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Oslo (1974\u20131978) og som forskning i det Tokyo-baserte FNs universitetsprosjekt \u201cGoals, Prosesser og indikatorer for utvikling \u201dledet av Galtung i 1979\u20131982, hvor han koordinerte arbeidsgrupper for energi og ern\u00e6ring. Poleszynski har forfatter \/ medforfatter av 49 b\u00f8ker p\u00e5 fire spr\u00e5k og publisert rundt 1400 popul\u00e6rvitenskapelige artikler og 80 forskningsartikler, og v\u00e6rt i redaksjonen for flere tidsskrifter.<\/em><\/p>\n

Original in English: The Struggle against Coronavirus: Are We at \u201cWar\u201d? How Will It Change the World? – TRANSCEND Media Service-TMS<\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Noen omtaler kampen mot koronavirus som krig, definert som en v\u00e6pnet konflikt mellom to eller flere parter, enten folkegrupper eller stater. I likhet med v\u00e6pnede konflikter har koronapandemien ogs\u00e5 f\u00f8rt til store lidelser, og en rekke land har innf\u00f8rt portforbud. Forfatteren analyserer \u00e5rsaker til den raske, globale spredningen av koronaviruset, og diskuterer muligheter for \u00e5 skape en mer menneskelig, mindre s\u00e5rbar verden. <\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":103021,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[46],"tags":[2017,244,271,1879,1829,1868,530,289,744,401,710,1937,1864,1102,723,304,1447,1956,1880,1957,339,124,1836,75],"class_list":["post-164672","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-original-languages","tag-airborne-contagion","tag-china","tag-community","tag-compassion","tag-coronavirus","tag-covid-19","tag-cuba","tag-economy","tag-empathy","tag-environment","tag-health","tag-lockdown","tag-pandemic","tag-public-health","tag-research","tag-science","tag-science-and-medicine","tag-semen","tag-sharing","tag-sperm","tag-trade","tag-united-nations","tag-who","tag-world"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/164672","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=164672"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/164672\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/103021"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=164672"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=164672"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=164672"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}