{"id":167414,"date":"2020-08-24T12:00:53","date_gmt":"2020-08-24T11:00:53","guid":{"rendered":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/?p=167414"},"modified":"2020-08-23T06:45:54","modified_gmt":"2020-08-23T05:45:54","slug":"norsk-politiet-skyter-men-det-er-systemet-som-dreper","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2020\/08\/norsk-politiet-skyter-men-det-er-systemet-som-dreper\/","title":{"rendered":"(Norsk) Politiet skyter, men det er systemet som dreper"},"content":{"rendered":"

Den 25. mai ble den 46-\u00e5rig afroamerikaneren George Floyd brutalt drept av en politimann i Minneapolis under en arrestasjon for en mindre forseelse.[1]<\/a> Drapet f\u00f8rte til omfattende demonstrasjoner og sympatidemonstrasjoner. Brutaliteten ble filmet og sendt verden over og utl\u00f8ste en b\u00f8lge av protester mot institusjonalisert rasisme og gjenopplivet debatten om slavehandel og diskriminering av minoriteter. Forfatteren ser hendelsen som uttrykk for et undertrykkende system der mentaliteten er \u201d\u00e5 skyte f\u00f8rst og sp\u00f8rre etterp\u00e5\u201d.[2]<\/a> Han analyserer \u00e5rsaker til at USA er s\u00e5 polarisert med utstrakt fattigdom, d\u00e5rlig helse og h\u00e5pl\u00f8shet p\u00e5 den ene siden og intoleranse og milliard\u00e6rer som bruker et rasistisk voldsregime for \u00e5 hegne om sine privilegier.<\/p>\n

For femti \u00e5r siden publiserte jeg min f\u00f8rste bok Rebels in Eden<\/em> \u2013 en utforskning av politisk massevold i Amerika med fokus p\u00e5 oppt\u00f8yene som da hadde tent p\u00e5 store deler av de indre bydelene i Los Angeles, New York, Newark, Detroit, Chicago, Baltimore og Washington, samt en rekke mindre tettsteder.[3]<\/a> Disse oppt\u00f8yene var langt mer \u00f8deleggende enn protestene som fulgte etter de nylige drapene p\u00e5 George Floyd, Breonna Taylor[4]<\/a> (26) og Ahmaud Arbery[5]<\/a> (25) av politi og tidligere politifolk. Oppr\u00f8ret p\u00e5 sekstitallet drepte flere hundre mennesker (nesten alle svarte sivile), skadet mer enn 12 000 og for\u00e5rsaket milliarder av dollar i skade p\u00e5 eiendommer.<\/p>\n

Det som ikke er endret<\/strong><\/p>\n

Rebels in Eden<\/em> ble anmeldt i popul\u00e6re tidsskrifter som TIME <\/em>og Newsweek <\/em>og ble mye lest sammen med en liten flom av liknende publikasjoner. Men hvilken forskjell utgjorde noe av dette? Sp\u00f8rsm\u00e5let som hjems\u00f8ker oss, det som forblir ubesvart selv n\u00e5r demonstrasjoner mot politiet mobiliserer hundretusener av demonstranter i USA og Europa, dreier seg om den fortsatte undertrykkingen. Hvorfor har det skjedd s\u00e5 f\u00e5 endringer av betydning i l\u00f8pet av det halve \u00e5rhundret siden Detroit og Newark gikk opp i flammer? Hvordan kan sosiale endringer skje?<\/p>\n

Tre viktige fakta om raseoppt\u00f8yer i USA p\u00e5 sekstitallet og i dag er verdt \u00e5 huske p\u00e5:<\/p>\n

For det f\u00f8rste<\/em><\/strong> er disse utstr\u00f8mmingene av sinne og h\u00e5p dypt politiske, selv om de verken f\u00f8lger gjennomtenkte programmer eller er godt organisert. De er definitivt ikke lagd av agitatorer utenfor, av \u201dnoen f\u00e5 ondsinnede og forsettlige menn\u201d (som president Lyndon Johnsons sa) eller \u201dantifa\u201d (Donald Trumps svar p\u00e5 nylige protester). If\u00f8lge professor i historie Mark Bray st\u00e5r forkortelsen for en l\u00f8st sammensatt bevegelse \u201dav desentraliserte, revolusjon\u00e6re selvforsvarsgrupper\u201d.[6]<\/a> [red. anm.] Det er heller ikke bare \u201dproduktoppt\u00f8yer\u201d drevet fram av \u00f8nsket om \u00e5 plyndre butikker. Til tross for myndighetenes tendens til \u00e5 benekte deres representativitet, gjenspeiler de synspunktene og f\u00f8lelsene til et bredt spekter av rasende og undertrykte mennesker. De uttrykker lidenskapelige krav om rettferdighet, rimelig behandling, anerkjennelse og lokalsamfunnskontroll, s\u00e5 vel som dype f\u00f8lelser av fremmedgj\u00f8ring fra det privilegerte, hvite Amerika.<\/p>\n

For det andre<\/em><\/strong> ble b\u00e5de den n\u00e5v\u00e6rende protestb\u00f8lgen og s\u00e5 godt som alle oppt\u00f8yene p\u00e5 sekstitallet utl\u00f8st av forliggende eller rapporterte tilfeller av politibrutalitet. Forholdet mellom indre bysamfunn og politiet var forgiftet for femti \u00e5r siden og er det fortsatt til tross for opprettelsen av mange politiavdelinger i byene. Likevel er politikontroll bare en del av et st\u00f8rre problem som jeg i min bok kalte \u201cintern kolonialisme\u201d: den systematiske \u00f8kningen av fattigdom, utbytting, ydmykelse og hvite regjeringer og kapitalkrefters fors\u00f8mmelse av minoritetssamfunn. Fokuset p\u00e5 politibrutalitet som det viktigste problemet reverserer faktisk \u00e5rsak og virkning og garanterer praktisk talt at problemet ikke <\/em>blir l\u00f8st. (Mer om dette nedenfor.)<\/p>\n

For det tredje<\/em><\/strong> ble mange av disse sykdommene beskrevet av Nasjonalkomiteen for sivile forstyrrelser,[7]<\/a> opprettet i 1967 av president Lyndon B. Johnsen (1908\u20131973) for \u00e5 unders\u00f8ke \u00e5rsakene til raseoppt\u00f8yene. Dens ber\u00f8mte rapport fra 1968 skisserte en rekke reformer som skulle bidra til \u00e5 oppheve skillet mellom \u201dto Amerika, en hvit og en svart.\u201d[8]<\/a> Ett \u00e5r senere utga Den nasjonale kommisjonen for \u00e5rsaker og forebygging av vold[9]<\/a> en serie studier som kom fram til tilsvarende konklusjoner. De offentlige byr\u00e5kratene som hadde ansvaret for denne innsatsen, anerkjente imidlertid aldri at siden det grunnleggende problemet var systemisk, ville reformer som ikke gikk til hjertet av systemet, ikke l\u00f8se det. Velmente reformforslag var ikke nok. Folkets lidelse ville fortsette, slik det n\u00e5 har gjort i to generasjoner til.<\/p>\n

N\u00f8kkelsp\u00f8rsm\u00e5let er dermed hva det vil si \u00e5 si at problemet er systemisk, og hvilke l\u00f8sninger dette inneb\u00e6rer. Juristen Michelle Alexander (f. 1967), forfatter av den klassiske studien om massefengsling fra 2010, The new Jim Crow<\/em>,[10]<\/a> har nylig foresl\u00e5tt tre svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. I en velskrevet New York Times<\/em>-artikkel argumenterer professor Alexander for at amerikanere m\u00e5 gj\u00f8re seg kjent med sin egen rasehistorie og n\u00e5v\u00e6rende rasisme.[11]<\/a> De m\u00e5 ogs\u00e5 \u201cgjenoppdage rettferdighet\u201d (\u201cKan vi ikke utforme alternative tiln\u00e6rminger til fattigdom, narkotikamisbruk, mental sykdom, traumer og vold, og som de vil gj\u00f8re mindre skade enn politi, fengsler, anstalter og livsvarige kriminelle rulleblad?\u201d sp\u00f8r hun.) Til slutt m\u00e5 de \u201dkjempe for \u00f8konomisk rettferdighet\u201d, noe hun identifiserer med prinsippene og programmene til den tidligere presidentkandidaten Bernie Sanders (f. 1941).[12]<\/a><\/p>\n

Alt dette virker fornuftig, selv om noe mangler i oppskriften. Det som gj\u00f8r undertrykkende systemer undertrykkende, er at de er integrert eller stablet \u201dsom kinesiske bokser\u201d, som Johan Galtung (f. 1930) p\u00e5pekte i en ber\u00f8mt artikkel om strukturell vold.[13]<\/a> Rasisme, politibrutalitet og \u00f8konomisk urettferdighet kan oppfattes som separate bokser, men de er del av ett selvforsterkende system. Dette systemets definerende kjennetegn \u2013 egenskapen som er mest motstandsdyktig mot endring \u2013 er at det er basert p\u00e5 produksjon av varer og tjenester for \u00e5 tjene penger, ikke for \u00e5 tilfredsstille grunnleggende menneskelige behov.<\/p>\n

Denne tvangen til profitt er innebygd \u2013 et strukturelt trekk, ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om valg. Enten reduserer du kostnadene, inkludert arbeidskraftkostnader, eller s\u00e5 taper du for globale konkurrenter som kan<\/em> redusere dem. Som resultat produserer amerikansk kapitalisme fattigdom og ulikhet med den samme uunng\u00e5elige regelmessigheten som den produserer varebiler og hamburgere. Dessuten genererer produksjonen av fattigdom intens, p\u00e5g\u00e5ende konflikt mellom arbeidsfolk. Det f\u00f8rer til en kamp om hvem som skal f\u00e5 anstendige jobber og hvem som ikke gj\u00f8r det, hvilke bydeler som vil blomstre og hvilke som vil bli nedslitte, hvis barn vil bli utdannet og hvem som blir neglisjert \u2013 og hvem som vil bli straffet av hjertel\u00f8se eller engstelige politifolk.<\/p>\n

Naturligvis spiller rasisme en n\u00f8kkelrolle for resultatet av disse kampene. Der det ikke finnes noe lederskap som kan mobilisere yrkesaktive mennesker til \u00e5 endre profittsystemet, kjemper etniske og rasebaserte \u201dstammer\u201d langs stammelinjer. La oss v\u00e6re tydelige om en sak: politiet i fargede eller latinamerikanske nabolag oppf\u00f8rer seg ikke som okkupasjonsh\u00e6rer bare fordi de er rasistiske. De opptrer p\u00e5 den m\u00e5ten fordi de er okkupanter: krefter som administrerer fattigdomstruede, kaotiske omr\u00e5der p\u00e5 vegne av herskere som eier stort sett alt som er verd \u00e5 eie i et eiendomsbasert samfunn. I teorien kan man forestille seg en kapitalistisk nasjon som ikke er rasistisk, det vil si et samfunn der fattigdom og ulikhet er fordelt mellom arbeidere p\u00e5 et annet grunnlag enn rase eller etnisitet. I praksis kjenner jeg ikke til noen slike nasjoner \u2013 definitivt ikke det Storbritannia som forakter sine svarte, asiatiske og \u00f8steuropeiske innvandrere eller de fattige omr\u00e5dene i utkantene av franske byer (banlieues<\/em>).<\/p>\n

Konklusjonen av dette er: \u00e5 endre systemet som myrdet George Floyd og s\u00e5 mange andre, vil ikke skje ved \u00e5 anerkjenne USAs rasistiske arv eller ved \u00e5 innf\u00f8re nye begrensninger for politiet, uansett hvor viktige slike korrigerende tiltak er. Husk at den store b\u00f8lgen av protester og oppt\u00f8yer p\u00e5 sekstitallet kulminerte med reformer foresl\u00e5tt av nasjonale kommisjoner, hvorav noen faktisk ble skrevet inn i loven. Det er mange grunner til at disse reformene hadde s\u00e5 liten effekt, men en viktig \u00e5rsak er ubestridelig: Amerikas bykjerner forble utarmet, utnyttet og fors\u00f8mt \u2013 de facto <\/em>krigssoner dominert av kampen for \u00e5 overleve. L\u00f8fter om \u00f8konomisk fornyelse gjort av enhver nasjonal regjering siden John F. Kennedy (1917\u20131963) ble aldri oppfylt. Som den store organisatoren og aktivisten i Chicago, Edward \u201cBuzz\u201d Palmer[14]<\/a> (f. 1936), fortalte meg en gang: \u201cAlle lovet oss jobber og inntekter, men bare en bransje holdt l\u00f8ftet, men til en altfor h\u00f8y pris: den ulovlige narkotikaindustrien.\u201d<\/p>\n

Strategier for endring<\/strong><\/p>\n

Kort sagt har det vist seg \u00e5 v\u00e6re en oppskrift p\u00e5 \u00e5 mislykkes \u00e5 skulle skille sosiale problemer i kategorier som \u201crasisme\u201d, \u201cpolitibrutalitet\u201d og \u201c\u00f8konomisk rettferdighet\u201d og pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se dem ved \u00e5 reformere tiltak som omhandler \u00e9n kategori om gangen. Vi m\u00e5 forholde oss til systemet som et system<\/em>, ikke som en samling urelaterte deler. Dette antyder tre mulige tiln\u00e6rminger som man kan kalle reformistiske, radikale og revolusjonerende.<\/p>\n

Reformistiske tiln\u00e6rminger<\/em> som h\u00e5ndterer systemet som et system, krever at reformer av politiets atferd og \u201dbevissthetsheving\u201d med hensyn til rasisme, er knyttes n\u00e6rt opptil tiltak som er utformet for \u00e5 bedre den \u00f8konomiske og fysiske helsen til fattige samfunn. En slik tiln\u00e6rming ble antydet av Michelle Alexanders oppfordring om \u00e5 utvikle \u201dalternative tiln\u00e6rminger til fattigdom, narkotikamisbruk, mental sykdom, traumer og vold.\u201d Hvis for eksempel politiavdelinger til en viss grad blir \u201dsultefinansiert\u201d ved \u00e5 eliminere midler som brukes til \u00e5 kj\u00f8pe v\u00e5pen og utstyr i milit\u00e6r stil, kan midlene som er spart, brukes til \u00e5 utdanne folk til \u00e5 tilby sosialt n\u00f8dvendige tjenester for mennesker i n\u00f8d. Alternativt, hvis mindre forseelser blir avkriminalisert og ikke-voldelige lovbrytere l\u00f8slatt fra fengselet, slik mange eksperter anbefaler, vil dette tillate (og kreve) at utdanning og arbeidsplasser opprettes enten av regjeringer eller subsidierte n\u00e6ringer.<\/p>\n

En annen m\u00e5te for \u00e5 forestille seg denne tiln\u00e6rmingen ble opprinnelig fremmet p\u00e5 sekstitallet av Sargent Shriver[15]<\/a> (1915\u20132011), utpekt av Lyndon Johnson til \u00e5 lede \u201dKrigen mot fattigdom\u201d: \u00e5 insistere p\u00e5 at alle slike reformer inng\u00e5r i et program for samfunnsutvikling som tar sikte p\u00e5 \u00e5 tilfredsstille felles behov for arbeidsplasser og inntekt, helse, utdanning og politisk deltakelse. Til tross for at krigen mot fattigdom ikke f\u00f8rte fram, ble programmer for \u00e5 f\u00e5 folk i arbeid (Job Corps<\/em>) og starte nye virksomheter (Operation Head Start<\/em>) langvarige tillegg til det f\u00f8derale arsenalet av velferdsprogrammer. Tiltak for \u00e5 utrydde fattigdom strandet imidlertid snart i kj\u00f8lvannet av en imperialistisk krig i Indokina og kapitalistiske normer som foreskriver \u201dforretning som vanlig.\u201d Oppmerksomheten m\u00e5 derfor rettes mot mer radikale alternativer.<\/p>\n

Radikale tiln\u00e6rminger <\/em>inkluderer etter noen kommentatorers syn de grunnleggende ideene fremmet av Bernie Sanders og den \u201dprogressive\u201d fl\u00f8yen til Det demokratiske partiet. Disse inkluderte h\u00f8yere beskatning av de rike, strammere reguleringen av visse virksomheter, flere og bedre sosiale tjenester som for eksempel helsehjelp til enkeltpersoner, gratis utdanning til og med h\u00f8gskoleniv\u00e5, og mobilisering av landet til \u00e5 h\u00e5ndtere klimaendringer. Mens han anerkjente at det eksisterer visse interessekonflikter mellom sosiale klasser \u2013 en radikal stilling i den amerikanske politiske konteksten \u2013 var Sanders-bevegelsen n\u00f8ye med ikke \u00e5 utfordre kapitalismens grunnleggende institusjoner, inkludert det profittdrevne markedet, helligheten til privat eiendom og private eierskap til praktisk talt alle st\u00f8rre n\u00e6ringer. Mer enn poenget med v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende diskusjon, bemerket mange svarte og latinamerikanske aktivister at programmet b\u00f8d p\u00e5 lite spesifikt rettet mot \u00e5 l\u00f8se minoritetssamfunnets problemer.<\/p>\n

Hva kunne ha utgjort en radikal tiln\u00e6rming til disse problemene \u2013 en m\u00e5te \u00e5 ta dem opp direkte uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved den amerikanske kapitalismens hverdagsnormer? To svar sl\u00e5r meg: (1) oppfyllelse av storsamfunnets l\u00f8fter om \u00e5 gjenoppbygge og gjenopplive fattige byer og bygdesamfunn, og (2) fornyelse av prinsippene og programmene som opprinnelig ble vedtatt p\u00e5 1930-tallet av New Deal<\/em>. Den f\u00f8rste strategien ville kreve massiv st\u00f8tte fra offentlige etater og private selskaper til omr\u00e5der med behov for analogien til Marshall-planen i Europa eller aktivitetene til det f\u00f8derale selskapet Tennessee Valley Authority[16]<\/a> (TVA) i USAs s\u00f8rstater. Den andre ville gjenreise prinsippet om at der private selskaper ikke kan tilby arbeidsplasser, inntekt og \u00f8konomisk utvikling til en region eller mennesker i n\u00f8d, vil den f\u00f8derale regjeringen fungere som arbeidsgiver, inntektsleverand\u00f8r og utvikler av siste utvei. Begge ideene er radikale i den forstand at de har potensiale til \u00e5 produsere hurtig endring av et endringsresistent system. Heller ikke er revolusjonerende. New Deal<\/em> reddet amerikansk kapitalisme fra depresjonens herjinger, og Marshall-planen gjorde det mulig for Europa \u00e5 gjenoppbygge en kapitalistisk orden etter andre verdenskrig.<\/p>\n

Revolusjon\u00e6re tiln\u00e6rminger<\/em> m\u00e5 tas i betraktning fordi det ikke er klart at det markedsdrevne systemet p\u00e5 dette utviklingsstadiet er i stand til \u00e5 st\u00f8tte et program med massiv bistand til fattige og undertrykte samfunn. I l\u00f8pet av det siste halve \u00e5rhundret har sosio\u00f8konomiske ulikheter i USA \u00f8kt uten stans, l\u00f8nnsniv\u00e5et har stagnert, livsvilk\u00e5rene i fattige urbane og rurale omr\u00e5der er blitt d\u00e5rligere, og \u00f8konomien har falt i hendene p\u00e5 en h\u00e5ndfull dominerende teknologiske selskaper og finansinstitusjoner. Like viktig er at det amerikanske systemet er imperialistisk, og bruker omtrent en billion dollar \u00e5rlig for \u00e5 sikre global milit\u00e6r overlegenhet \u2013 en forpliktelse som er blitt bekreftet av lederne for begge de store politiske partiene.<\/p>\n

Endelig har en kombinasjon av milit\u00e6rutgifter, skattekutt for de velst\u00e5ende og kostbare milj\u00f8kriser (den siste er coronavirus-epidemien) \u00f8kt USAs budsjettunderskudd nesten til niv\u00e5 med totalt BNP, noe som gj\u00f8r store, nye sosiale programmer sv\u00e6rt usannsynlige.<\/p>\n

Enkelt sagt betyr dette at unnlatelsen av \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 fattigdom og rasisme i Amerika ikke er tilfeldig; det profittbaserte systemet prioriterer rett og slett ikke \u00e5 tilfredsstille grunnleggende menneskelige behov. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da hvordan man kan transformere dette systemet til et der avgj\u00f8rende sosiale og \u00f8konomiske avgj\u00f8relser tas av vanlige borgere, ikke av kapitaleiere \u2013 og hvordan man kan gj\u00f8re dette uten den typen vold som ofte knuser revolusjon\u00e6re forh\u00e5pninger. Antikapitalistiske holdninger vokser n\u00e5 veldig raskt i Amerika, spesielt blant \u201dtusen\u00e5rsgenerasjonen\u201d.[17]<\/a> Hvis det blir klart at systemet som regelmessig produserer rasisme, politibrutalitet og fattigdom, ikke er i stand til \u00e5 endre sine prioriteringer, kan vi forvente at slike holdninger vil generere nye politiske bevegelser og nye strategier for revolusjonerende endringer.<\/p>\n

Erkjenne rasisme? Ja! Mindre penger til politiet? Visselig. Men ingenting av dette vil f\u00e5 undertrykte lokalsamfunn dit de \u00f8nsker, med mindre USAs kapitalistiske orden blir endret eller rettet mot \u00e5 tilfredsstille menneskelige behov.<\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n

[1]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Killing_of_George_Floyd<\/a><\/p>\n

[2]<\/a> Rubenstein RE. The police may pull the trigger, but it\u00b4s the system that kills<\/a> TMS 15.6.2020<\/p>\n

[3]<\/a> Rubenstein RE. Rebels in Eden: mass political violence in the United States. New York, NY: Little, Brown, 1970.<\/p>\n

[4]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Shooting_of_Breonna_Taylor<\/a><\/p>\n

[5]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Killing_of_Ahmaud_Arbery<\/a><\/p>\n

[6]<\/a> Wilson J. What is antifa and shy is Donald Trup targeting it. The Guardian 6.6.2020. https:\/\/www.theguardian.com\/world\/2020\/jun\/06\/what-is-antifa-trump-terrorist-designation<\/a><\/p>\n

[7]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Kerner_Commission<\/a><\/p>\n

[8]<\/a> Kerner Commission. Report of the National Advisory Commission on Civil Disorders. Washington, D.C.: U. S. Government Printing Office, 1968.<\/p>\n

[9]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/U.S._National_Commission_on_the_Causes_and_Prevention_of_ Violence<\/a><\/p>\n

[10]<\/a> https:\/\/newjimcrow.com\/<\/a><\/p>\n

[11]<\/a> Alexander M. America, this is your chance. 8.6.2020. https:\/\/www.nytimes.com\/2020\/06\/08\/opinion\/george-floyd-protests-race.html<\/a><\/p>\n

[12]<\/a> Alexander M. The new Jim Crow: mass incarceration in an age of colorblindness. New York: New Press, 2010.<\/p>\n

[13]<\/a> Galtung J. Violence, peace, and peace research. Journal of Peace Research 1969; 6 (3): 81-117<\/p>\n

[14]<\/a> https:\/\/www.thehistorymakers.org\/biography\/edward-buzz-palmer-39<\/a><\/p>\n

[15]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sargent_Shriver<\/a><\/p>\n

[16]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Tennessee_Valley_Authority<\/a><\/p>\n

[17]<\/a> Ehrenfreund M. A majority of Millennials now reject capitalism, poll shows. Washington Post, 26.4.2016. https:\/\/www.washingtonpost.com\/news\/wonk\/wp\/2016\/04\/26\/a-majority-of-millennials-now-reject-capitalism-poll-shows\/<\/a><\/p>\n

____________________________________________<\/p>\n

\"\"<\/a><\/em>Richard Rubenstein (f. 1938) <\/em>er medlem av TRANSCEND Network for Peace Development Environment<\/a><\/em>. Han har en bachelor (BA) fra Harvard h\u00f8gskole (1959), en mastergrad (MA) fra Oxford universitet (1961), embetseksamen fra Harvards juridiske fakultet (1961) og en \u00e6rsdoktorgrad (Litt. D.) fra Universitetet i Malta (2017). Rubenstein har lang erfaring fra internasjonal politikk, konflikt- og fredsforskning og har blant annet publisert b\u00f8kene <\/em>When Jesus became God (Harcourt, 2000) og <\/em>Resolving structural conflicts: how violent systems can be transformed (Rooutledge, 2017). Hans neste bok publiseres i h\u00f8st: <\/em>Post-corona conflicts: new sources of struggle and opportunities. Rubenstein er p.t. professor ved det offentlig eide Georg Mason universitet,[1]<\/strong> School for Conflict Analysis and Resolution, i Arlington, Virginia (scar.gmu.edu). E-post: rrubenst@gmu.edu<\/a>; nettside: rich-rubenstein.com<\/a><\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/em>Dag Viljen Poleszynski er medlem av <\/em>TRANSCEND Network for Peace Development Environment<\/a><\/em>. Han har en mastergrad i ern\u00e6ringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, og en doktorgrad. p\u00e5 medisinsk sosiologi ved Universitetet i Troms\u00f8. Siden 1987 har han jobbet som uavhengig forsker og foreleser etter \u00e5 ha jobbet som forskningsassistent for Johan Galtung ved Det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Oslo (1974\u20131978) og som forskning i det Tokyo-baserte FNs universitetsprosjekt \u201cGoals, Prosesser og indikatorer for utvikling \u201dledet av Galtung i 1979\u20131982, hvor han koordinerte arbeidsgrupper for energi og ern\u00e6ring. Poleszynski har forfatter \/ medforfatter av 49 b\u00f8ker p\u00e5 fire spr\u00e5k og publisert rundt 1400 popul\u00e6rvitenskapelige artikler og 80 forskningsartikler, og v\u00e6rt i redaksjonen for flere tidsskrifter.<\/em><\/p>\n

Original in English: <\/em>The Police May Pull the Trigger, but It\u2019s the System That Kills<\/a><\/em><\/p>\n

Oversatt\/bearbeidet Dag Viljen Poleszynski<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Erkjenne rasisme? Ja! Mindre penger til politiet? Visselig. Men ingenting av dette vil f\u00e5 undertrykte lokalsamfunn dit de \u00f8nsker, med mindre USAs kapitalistiske orden blir endret eller rettet mot \u00e5 tilfredsstille menneskelige behov.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":103021,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[46],"tags":[867,101,725,1281,103,99,70,92],"class_list":["post-167414","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-original-languages","tag-anglo-america","tag-cultural-violence","tag-culture-of-violence","tag-police-brutality","tag-racism","tag-structural-violence","tag-usa","tag-violent-conflict"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/167414","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=167414"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/167414\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/103021"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=167414"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=167414"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=167414"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}