{"id":174808,"date":"2020-12-21T12:01:51","date_gmt":"2020-12-21T12:01:51","guid":{"rendered":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/?p=174808"},"modified":"2020-12-13T10:27:39","modified_gmt":"2020-12-13T10:27:39","slug":"norsk-norwegian-nedrusting-ma-begynne-hjemme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2020\/12\/norsk-norwegian-nedrusting-ma-begynne-hjemme\/","title":{"rendered":"(norsk-Norwegian) Nedrusting m\u00e5 begynne hjemme"},"content":{"rendered":"

I 2014 vedtok NATO \u00e5 bruke 2 prosent av BNP p\u00e5 milit\u00e6ret innen 2024, for Norges del opp fra 1,62 prosent i 2018.[1]<\/strong><\/a> \u00c5rets milit\u00e6rbudsjett p\u00e5 64,5 milliarder kroner[2]<\/strong><\/a> er ikke lite for en lilleputtstat som sikkerhetspolitisk er knyttet til verdens mest militariserte samfunn, USA. Vi ruster opp og bruker n\u00e6rmere 100 milliarder bare p\u00e5 F-35-jagerfly.[3]<\/strong><\/a> USAs og v\u00e5re milit\u00e6re ledere anser Russland som en potensiell fiende. Den erfarne forskeren Richard Falk mener at global nedrustning neppe er mulig \u00e5 f\u00e5 til f\u00f8r USA avruster sin egen, tungt bev\u00e6pnede befolkning.[4]<\/strong><\/a><\/em><\/p><\/blockquote>\n

I hele mitt voksne liv har jeg alltid forbundet demilitarisering med v\u00e5pen som f\u00f8lger av internasjonale<\/em> konflikter, framfor alt krigf\u00f8ring. N\u00e5r jeg tenker som amerikaner, tenker jeg p\u00e5 dette landets ener\u00e5dende globale nettverk av utplasserte v\u00e5pen, hundrevis av utenlandske milit\u00e6rbaser, patruljerende marinefl\u00e5ter og legioner av amerikansk v\u00e6pnet personell som streifer rundt p\u00e5 planeten. Disse synlige manifestasjonene av militarisering st\u00f8ttes ytterligere av spesialstyrkeenheter som opererer skjult i mer enn i hundre suverene stater over hele verden, supplert med CIA-sp\u00f8kelser som driver klappjakt over hele verden, og som uten lov og rett anholder mistenkte for \u201davh\u00f8r\u201d p\u00e5 hemmelige steder. Jeg fantaserer om \u00e5 f\u00e5 de v\u00e6pnede styrker, slagskip og ub\u00e5ter, droner, overv\u00e5kningssatellitter, hele det blendende utvalget av milit\u00e6r maskin- og programvare til \u00e5 forsvinne med bevegelsen av en tryllestav.<\/p>\n

Konsekvensene av 9\/ll<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r jeg tenker videre, forst\u00e5r jeg at selv dette ikke ville v\u00e6re nok. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 ta skritt for \u00e5 begrense den globale slagmarken som ble utvidet etter angrepene 11. september 2001 til \u00e5 omfatte USA, basert p\u00e5 den villedende rettferdiggj\u00f8rende etiketten \u201dhjemlandets sikkerhet\u201d. I tillegg dro krigshissere i og utenfor regjeringen fordel av den fryktinduserte atmosf\u00e6ren til \u00e5 ruste opp Nasjonalgardens enheter i alle de 50 statene som utgj\u00f8r republikken USA. Angrepene p\u00e5 Verdens handelssenter og Pentagon, som fortsatt 20 \u00e5r etter er omgitt av usikkerhet n\u00e5r det gjelder hva som egentlig foregikk, ga det p\u00e5skuddet som Washington-byr\u00e5kratiet trengte for krigsplanleggere som hadde lang trening i \u00e5 overdrive sikkerhetstrusler for \u00e5 godkjenne \u00f8kte forsvarsbudsjetter. Nok en gang investerte landet i en milit\u00e6r l\u00f8sning p\u00e5 nasjonal sikkerhet, noe som i flere ti\u00e5r har gjort USA til et av de mest usikre landene p\u00e5 jorda. Som en avsl\u00f8rende indikator p\u00e5 slikt misbruk av ressurser har USA et milit\u00e6rbudsjett som er st\u00f8rre enn summen av milit\u00e6rutgiftene til de neste ti landene som bruker mest.<\/p>\n

Denne graden av permanent militarisering er blitt en \u00f8kende trussel i seg selv s\u00e5 vel som for verdens folk, og m\u00e5 krympes flere titalls ganger, f\u00f8rst n\u00e5r det gjelder atomarsenalet. Dette er en politisk prioritering som haster, ikke bare for \u00e5 oppn\u00e5 fred og rettferdighet, men for levedyktigheten til demokratiet. Hvordan kan dette gj\u00f8res? Eisenhowers advarsel for snart 60 \u00e5r siden om det milit\u00e6r-industrielle komplekset (MIK) er blitt st\u00f8ttet av mange i l\u00f8pet av \u00e5rene, men aldri av dem som foresl\u00e5r budsjetter og utformer policybeslutninger i Washington. Resultatet er at MIK n\u00e5 er dypere innvevd i samfunnet enn i 1961. I virkeligheten kan de dype r\u00f8ttene til amerikansk militarisme spores tilbake til krigsmobiliseringen mellom 1941 og 1945, st\u00f8ttet av den manglende oppf\u00f8lgingen av seieren over fascismen med en freds\u00f8konomi og sterkt nedskalert sikkerhetspolitikk.<\/p>\n

Fortsatt kald krig<\/strong><\/p>\n

I stedet kom Den kalde krigen 1947-1991, og etter fire ti\u00e5r f\u00f8rte selv ikke oppl\u00f8sningen av Sovjet til demilitarisering. Vesten, med USA i ledelsen, klarte ikke \u00e5 utnytte den historiske muligheten til \u00e5 konstruere en fredelig verdensorden basert p\u00e5 lov og rettferdighet, med reformer som i hovedsak ble finansiert av nedrusting, ledet av et styrket FN med en traktatendring som fjernet den lammende virkningen av vetoretten som ble tildelt verdens farligste politiske akt\u00f8rer i 1945. Etter Den kalde krigen fortsatte ting som tidligere: verden ble igjen raskt basert p\u00e5 militarisering for \u00e5 st\u00f8tte opp under den rovdriftsbaserte, nyliberale globaliseringen. Dette ble i seg selv v\u00e5penet for \u00e5 h\u00e5ndtere oppkonstruerte trusler fra avvikere som Iran, Venezuela og Cuba. S\u00e5 kom angrepene 11. september 2001, som ga rikelige begrunnelser for \u00e5 lansere den umotiverte \u201dkrigen mot terror\u201d Denne tiln\u00e6rmingen utgjorde eksplisitt sikkerhetstankegangen i internasjonale forhold og representerte en ny \u00e6ra med evig kontraterroristkrig utf\u00f8rt i fjerne land.<\/p>\n

Da terroristenes trusler ble enda en geopolitisk luftspeiling, startet letingen etter en ny stridsgrense, og geopolitiske ledere presset p\u00e5 for en ny kald krig, denne gangen med Kina, og i lys av heldige omstendigheter som ble koblet til covid-19-pandemien med opprinnelse i Wuhan. Den kinesiske trusselen best\u00e5r i \u00e5 utkonkurrere Vesten teknologisk og p\u00e5 den globale markedsplassen, men som i stedet omdannes til en milit\u00e6r utfordring i S\u00f8r-Kina-havet eller Wuhan BW-laboratorium. Det er urovekkende at det milit\u00e6re alternativet opptar nesten hele den amerikanske politiske forestillingen n\u00e5r det gjelder \u00e5 m\u00f8te nesten alle slags globale utfordringer. I 2020 brukte Kina 237 milliarder dollar p\u00e5 milit\u00e6ret, sammenliknet med 750 milliarder dollar av USA, et bel\u00f8pet som skjuler mange milliarder mer finansiert av et hemmelig, \u201dsvart budsjett\u201d.<\/p>\n

Vanedannende militarisme<\/strong><\/p>\n

Denne typen vanedannende militarisme representerer en stor identitetsendring for USA i l\u00f8pet av sin relativt korte erfaring som et uavhengig land, selv om det forfalsker historien ved \u00e5 tenke p\u00e5 Amerika som om det noen gang har v\u00e6rt antimilitaristisk. Samtidig synes det neppe mulig i 2020 \u00e5 huske avskjedsr\u00e5det fra George Washington (1732\u20131799) om \u00e5 unng\u00e5 \u201dsammenblanding av allianser\u201d, hvilket ble omfavnet som en nasjonal trosbekjennelse. Dette ble stort sett fortolket som et r\u00e5d om \u00e5 velge en begrenset, men likevel fast forpliktelse for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta parti i konflikter mellom europeiske stormakter.<\/p>\n

Dette regionale tabuet ble misvisende nok kalt \u201disolasjonisme\u201d, men som imidlertid stanset USAs aggressive engasjementer i Latin-Amerika og Stillehavet gjennom hele 1800-tallet, men som kulminerte i den spansk-amerikanske krigen i 1898. Resultatet av den oppdiktede konflikten gjorde USA til en fullgod imperiemakt som resultat av formell territorial overtakelse av spanske kolonier, inkludert Filippinene, Puerto Rico og Guam.<\/p>\n

Et slikt sl\u00f8r av uskyld, forkledd som \u201damerikansk eksepsjonalisme\u201d, burde ha blitt revet av en gang og for alle, men p\u00e5 en eller annen m\u00e5te ble det, med et kortvarig unntak, raskt satt p\u00e5 igjen av ideologene til Amerikas \u201dfrihetsimperium\u201d (Jefferson). N\u00e5r alt kommer til alt, gitt orientalismens viktigste premiss, var det bare Europa som talte med n\u00e5r det gjaldt \u00e5 v\u00e6re utenfor den fortryllede sirkelen av geopolitisk ledelse.<\/p>\n

Det europeiske tabuet holdt seg til f\u00f8rste verdenskrig da Tyskland utfordret status quo p\u00e5 m\u00e5ter som truet den liberale imperieordenen dominert av Storbritannia og Frankrike, kolonistater som dekket seg bak krig for \u00e5 utvide sine koloniale fangarmer ved fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dele opp det falne ottomanske riket. Denne europeiske geopolitiske ambisjonen ble noe hemmet av statsminister Woodrow Wilsons (1856\u20131924) halvhjertede insistering p\u00e5 selvbestemmelse for det post-ottomanske Midt\u00f8sten.<\/p>\n

Folkeforbundet og FN<\/strong><\/p>\n

USA flyttet balansen i f\u00f8rste verdenskrig p\u00e5 m\u00e5ter som gjorde at deres p\u00e5stand om \u00e5 v\u00e6re vokter av det britisk-franske hegemoniet virket overbevisende, og hadde tilstrekkelig diplomatisk innflytelse til \u00e5 overvinne krig ved \u00e5 etablere Folkeforbundet og \u00e5 predike mot krigenes ondskap. Ikke lenge etter tok de smarte europeerne ledelsen, og forbundet ble en tapt sak f\u00f8r den ble til ved at det verken hadde myndighet eller evner til \u00e5 overstyre geopolitiske ambisjoner.<\/p>\n

USA inspirerte til opprettelse av Forbundet, men sluttet seg ikke til og \u00f8nsket ikke en gang \u00e5 kompromisse i beskjeden grad sin suverenitet eller begrense dets geopolitiske rolle n\u00e5r det gjaldt krig- \/fredssp\u00f8rsm\u00e5l. Den diplomatiske retorikken var idealistisk, men politikken og oppf\u00f8rselen var en merkelig blanding av geopolitisk ambisjon og isolasjonisme. Selv fascismens framvekst i Europa fikk liten innvirkning, og et japansk angrep p\u00e5 Pearl Harbor 7. desember 1941 m\u00e5tte til for \u00e5 f\u00e5 Washington til \u00e5 delta i krigen mot Hitler-Tyskland.<\/p>\n

Etter 1945 var USAs politiske lederskap fast bestemt p\u00e5 ikke \u00e5 gjenta isolasjonsfeilen ved \u00e5 binde seg til Europa og bruke den sovjetiske trusselen til \u00e5 begrunne USAs omfattende, milit\u00e6re n\u00e6rv\u00e6r i Tyskland og Japan og som har best\u00e5tt tidens tann, og startet konstruksjonen av landets globale sikkerhetssystem. F\u00f8rst ble dette i fredstid forklart som n\u00f8dvendig for \u00e5 begrense og avskrekke sovjetisk ekspansjon, og etter 1992, da den sovjetiske trusselen forsvant, som en mulighet til \u00e5 utnytte det som ble kalt \u201ddet unipolare \u00f8yeblikket\u201d, en slags \u201dfilantropisk militarisme\u201d.<\/p>\n

Disse fantastiske realitetene fungerer som bakgrunn for det som kan v\u00e6re den mest formidable hindringen for dem som s\u00f8ker nedrustning av Amerika. Inntil i dag utgj\u00f8r den spesielle v\u00e5penkulturen, som st\u00f8tter seg til et konstitusjonelt mandat, at fred p\u00e5 hjemmebane virker stadig mer problematisk. I motsetning til andre steder i verden n\u00e5r autokrater er redde for v\u00e5pen i folks hender, ser USA, til tross for borgerutfordringer, besittelse av v\u00e5pen for enkeltpersoner og ekstremistgrupper som en etablert rettighet som tiln\u00e6rmet er blitt synonymt med \u201dfrihet\u201d.<\/p>\n

USAs <\/strong>\u201dv\u00e5penkultur<\/strong>\u201d<\/p>\n

Det lovlige v\u00e5penarsenalet inkluderer angrepsrifler og store ammunisjonsmagasiner som gj\u00f8r det mulig \u00e5 avfyre mer enn hundre kuler i minuttet. Donald Trump (f. 1946) og trumpismen avdekket at v\u00e5penkulturen dypest sett var et middel mot et undertrykkende styresett, illustrert og dramatisert av hans Twitter-oppfordring til v\u00e6pnede grupper om \u00e5 \u201dfrigj\u00f8re\u201d delstatene Minnesota, Michigan og Virginia fra et statlig lederskap som beordret \u00f8konomisk nedstenging under covid-19-krisen.<\/p>\n

Min konklusjon er at global nedrusting ikke vil skje f\u00f8r USAs v\u00e5penkultur blir \u00e5pent og direkte utfordret av en politisk bevegelse med massive, m\u00e5lrettede tilhengere. I l\u00f8pet av de siste ti\u00e5rene har ingen skoletragedier utf\u00f8rt av forstyrrede individer f\u00f8rt til at engstelige politikere tar en slik utfordring. Etter mange t\u00e5rer og noen raserianfall hadde tragediene den perverse virkningen at de skremte enkeltpersoner og grupper til \u00e5 bekymre seg for at deres v\u00e5penrettigheter snart ville bli begrenset. En slik mulighet framkalte ingen ettertanker, men ga heller opphav til masseinnkj\u00f8p av v\u00e5pen for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at deres private arsenaler var utstyrt med de mest avanserte v\u00e5pnene som var tilgjengelig i v\u00e5penbutikker eller til og med via postordre. S\u00e5 langt har v\u00e5penkulturens engasjement v\u00e6rt langt mer politisk potent enn de beskjedne, liberale m\u00e5lene om \u00e5 begrense salget av de farligste v\u00e5pnene.<\/p>\n

Etter min oppfatning er det urealistisk \u00e5 forvente en global nedrustning f\u00f8r det amerikanske folket er fullstendig avv\u00e6pnet ved hjelp av ny lover, forsterket av politiske str\u00f8mninger. Det samme verdensbildet som overdriver sikkerhetstrusler for \u00e5 overinvestere i milit\u00e6ret, til tross for rikelig med bevis p\u00e5 en katastrofal svikt i den militaristiske utenrikspolitikken i Vietnam, Afghanistan, Irak og Libya, gir politisk st\u00f8tte til den mektige v\u00e5penlobbyen som har s\u00e5 sterk st\u00f8tte av politikere at det ser ut til \u00e5 overstige selv hva sionistlobbyen er i stand til \u00e5 oppn\u00e5. V\u00e5penlobbyen gj\u00f8r gjengjeld ved \u00e5 v\u00e6re den mest entusiastiske st\u00f8ttespilleren for en militaristisk utenrikspolitikk, og er til og med i fav\u00f8r av \u00e5 bruke atomv\u00e5pen hvis en amerikansk \u201dfiende\u201d nekter \u00e5 trekke seg tilbake.<\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n

[1]<\/a> https:\/\/www.polyteknisk.no\/norge-nato-og-malet-om-2-av-bnp-til-forsvar-se-presentasjonen\/<\/p>\n

[2]<\/a> Bentzr\u00f8d SB. Forsvarsministeren: slik styrkes Forsvaret i budsjettet. Aftenposten 7.10.2020. https:\/\/www.aftenposten.no\/norge\/i\/BlJAKw\/forsvarsministeren-slik-styrkes-forsvaret-i-budsjettet<\/p>\n

[3]<\/a> https:\/\/www.nrk.no\/nyheter\/norges-nye-f-35-kampfly-1.11136635<\/p>\n

[4]<\/a> Falk R. Demilitarization begins at home. TMS 16.11. 2020. https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2020\/11\/demilitarization-begins-at-home\/<\/a><\/p>\n

________________________________________<\/p>\n

\"\"<\/a><\/em>Professor emeritus Richard Falk (f. 1930) er tilknyttet Princeton universitet i New Jersey og seniorforsker ved Orfalea-senteret for globale studier[4]<\/strong> (UCSB) i Santa Barbara, California. Han har forfattet\/medforfattet 60 b\u00f8ker og foreleser om globale temaer. I 2008 utnevnte FNs menneskerettighetsr\u00e5d[4]<\/strong> (UNHRC) ham til spesialrapport\u00f8r for \u00e5 studere menneskerettigheter i palestinske territorier[4]<\/strong> okkupert av Israel siden 1967. Siden 2002 har han bodd i Santa Barbara, California, der han er tilknyttet Universitetet i California. Han har i mange \u00e5r v\u00e6rt styreleder i NAFA, en stiftelse opprettet i 1982 for \u00e5 arbeide for atomnedrustning.[4]<\/strong> Hans siste bok<\/em> er <\/em>On nuclear weapons, denuclearization, demilitarization, and disarmament (Cambridge University Press, 2019). <\/em><\/p>\n

Tekst\u00a0 Oversatt\/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski<\/em><\/p>\n

Original in English: <\/em>Demilitarization Begins at Home<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi ruster opp og bruker n\u00e6rmere 100 milliarder bare p\u00e5 F-35-jagerfly.\u00a0 USAs og v\u00e5re milit\u00e6re ledere anser Russland som en potensiell fiende. Den erfarne forskeren Richard Falk mener at global nedrustning neppe er mulig \u00e5 f\u00e5 til f\u00f8r USA avruster sin egen, tungt bev\u00e6pnede befolkning.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":145696,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[46],"tags":[1344,867,1817,1161,1188,1104,101,725,1253,449,1978,769,450,112,880,99,265,95,70,492],"class_list":["post-174808","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-original-languages","tag-9-11-truth","tag-anglo-america","tag-anti-militarism","tag-arms-industry","tag-arms-race","tag-arms-trade","tag-cultural-violence","tag-culture-of-violence","tag-demilitarization","tag-gun-control","tag-militarized-police","tag-military-supremacy","tag-nuclear-weapons","tag-pentagon","tag-state-terrorism","tag-structural-violence","tag-terrorism","tag-us-military","tag-usa","tag-war-on-terror"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/174808","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=174808"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/174808\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/145696"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=174808"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=174808"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=174808"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}