{"id":200651,"date":"2021-12-13T12:00:42","date_gmt":"2021-12-13T12:00:42","guid":{"rendered":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/?p=200651"},"modified":"2021-12-08T05:39:40","modified_gmt":"2021-12-08T05:39:40","slug":"norwegian-norsk-overskuddsdeling-etisk-atferd-i-praksis","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2021\/12\/norwegian-norsk-overskuddsdeling-etisk-atferd-i-praksis\/","title":{"rendered":"(Norwegian-Norsk) Overskuddsdeling \u2013 etisk atferd i praksis"},"content":{"rendered":"

13. desember 2021 – De siste ti\u00e5rene har noen hundre mennesker i Norge blitt ufattelig rike, en tendens vi ser i en rekke land. Globalt kontrollerer noen styrtrike familier praktisk talt alle \u00f8konomiske sektorer over hele verden \u2013 fra olje- og gassprodusenter til elektronikk, landbruk og medier. Man kan undre seg over at rike mennesker er s\u00e5 uvillige til \u00e5 dele av sin overflod med folk som ikke f\u00e5r dekket sine mest grunnleggende behov for mat, rent drikkevann, boliger og kl\u00e6r. Forfatteren oppfordrer alle som har langt mer enn de har behov for, til \u00e5 dele av sin rikdom.[1]<\/strong><\/a><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Gitt institusjonene som dagens dominerende \u00f8konomiske vitenskap og sunne fornuft st\u00e5r for, vil det aldri bli b\u00e6rekraftige, gode jobber for alle, betalt av overskuddet som skapes av l\u00f8nnstakerne ved salg av produkter de lager. Det blir aldri nok arbeidsgivere som finner det l\u00f8nnsomt \u00e5 ansette arbeidere og betale dem s\u00e5 godt at det skapes b\u00e6rekraftige, gode arbeidsplasser for alle som trenger det.<\/p>\n

Overskuddsdeling<\/strong><\/p>\n

Tilfredsstillelse av grunnleggende og h\u00f8yere behov i morgendagens funksjonelle verden kan, if\u00f8lge den amerikanske psykologen Abraham Harold Maslows (1908\u20131970), bare realiseres ved overf\u00f8ringer av det \u00f8konomen Adam Smith (1723\u20131790) kalte bedriftenes overskudd p\u00e5 arbeidskraften og renteinntekter. Overf\u00f8ringene kan delvis tas fra bedriftenes l\u00f8nnsfond.<\/p>\n

I motsetning til de fleste arbeidsinntekter best\u00e5r fortsatt bedriftenes overskudd typisk av driftsfortjeneste og renteinntekter. Slike inntekter blir vanligvis definert som skj\u00f8nnsmessige inntekter som kan overf\u00f8res fra der det ikke er behov for det, til der bedriftene kan bruke dem for \u00e5 tjene enda mer. Hvorvidt en del av profitten eller renteinntektene gir overskudd eller ikke, og hvordan det skal brukes, er gjenstand for en etisk vurdering. Slike vurderinger har s\u00e5 vidt startet og er langt fra slutt n\u00e5r en gitt sum klassifiseres som overskudd eller renteinntekt. Siden d\u00f8delige ikke orker mye usikkerhet og hard tenkning, har kulturell sedvane avbrutt det ved \u00e5 f\u00f8lge enkle, autoritative retningslinjer \u2013 for eksempel ved \u00e5 bestemme hvilke slektninger som f\u00e5r hvilket kj\u00f8ttstykke n\u00e5r en jeger dreper en hjort.<\/p>\n

Moderne samfunn, det den tyske sosiologen Max Webers[2]<\/a> kalte Gesellschaften<\/u><\/em>, organiseres hovedsakelig av kontrakter og eiendomsrettigheter, men p\u00e5 en annen m\u00e5te enn i jeger- og sankersamfunn. De er i utgangspunktet organisert av eiendoms- og kontraktsrettighetene (den institusjonelle rammen) som muliggjorde Smiths tredeling av inntektsstr\u00f8mmer i l\u00f8nn, overskudd og renter.<\/p>\n

Man kan legge til fortjeneste og renteinntekter som det 21. \u00e5rhundrets kilder til overskudd og som Smith p\u00e5 1700-tallet ikke tenkte p\u00e5. Det f\u00f8rste er de astronomiske overskuddene som betales til mektige toppledere og som bl\u00e5ser opp deres l\u00f8nninger. En annen kilde er de sm\u00e5 overskuddene som gir middelklassen rommelige pensjoner. Det er mange flere, til tross for erfaringene til alle som har gjennomg\u00e5tt sine personlige budsjetter eller familiebudsjetter, finnes det ingen enkle regler som definerer hvilket overskudd som er tilgjengelig for deling.<\/p>\n

I et st\u00f8rre perspektiv, der vi helt forlater sf\u00e6ren til vitenskapen Smith grunnla, kan man vurdere alle m\u00e5tene et menneske er avhengig av andre mennesker (og av naturen) p\u00e5 for \u00e5 tilfredsstille sine behov, og starter med det nyf\u00f8dte barnets f\u00f8rste trang til sin mors melk.<\/p>\n

Eiendomsl\u00f8se taper alltid<\/strong><\/p>\n

Det f\u00f8lger av Smiths verdensbilde at noen mennesker taper. De har ingen fortjeneste eller renteinntekter fordi de ikke eier en inntektsgivende eiendom. De f\u00e5r ingen l\u00f8nn fordi ingen vil ansette dem. I tillegg er sm\u00e5bedrifter startet med minikreditter aldri tilstrekkelige til \u00e5 gj\u00f8re alle tapere til vinnere p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 kunder, og s\u00e5 videre. Eksistensen av tapere er en konsekvens av grunnleggende samfunnsstrukturer som har eksistert s\u00e5 lenge at de anses som naturlige.<\/p>\n

Jeg finner det moralsk ut\u00e5lelig ikke \u00e5 ha som m\u00e5l \u00e5 inkludere alle i fordelene ved sosialt samarbeid ved hjelp av b\u00e6rekraftige, gode jobber eller p\u00e5 annen m\u00e5te. Det herder hjerter og forgifter sinn \u00e5 ta for gitt at det alltid vil v\u00e6re tapere i livets spill. Dette inneb\u00e6rer ikke \u00e5 bry seg, noe som legitimeres som en moralsk norm.<\/p>\n

At noen vinner mens andre taper i livet, var og er et \u201dfaktum\u201d ukjent for urbefolkninger hvis sosiale strukturer var og er organisert av slektskap. Det er et \u201dfaktum\u201d som var ukjent i matriarkalske samfunn f\u00f8r patriarkatet oppstod. Det var et \u201dfaktum\u201d som midlertidig forsvant i Sverige og \u00d8sterrike etter 2. verdenskrig inntil globaliseringen reduserte sosialdemokratiet fra status som menneskehetens framtid, til status som en forhindringsstrategi som bremset nedbyggingen av g\u00e5rsdagens velferdsstat for \u00e5 kunne redusere l\u00f8nninger og skatter til niv\u00e5er som er forenlige med \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktig p\u00e5 det globale markedet.<\/p>\n

M\u00e5 alltid noen tape?<\/strong><\/p>\n

At noen m\u00e5 tape, er et \u201dfaktum\u201d skapt av markedssamfunnets vedtatte regelverk eller logikk. Den amerikanske professor emerita i psykologi Darcia Narvaez[3]<\/a> (f. 1952) kalte dette \u201dkonkurransemessig l\u00f8srivelse\u201d, mens den franske \u00f8konomen Andr\u00e9 Orl\u00e9an[4]<\/a> (f. 1950) diskuterte penge\u00f8konomiens l\u00f8srivelse fra resten av samfunnet.<\/p>\n

Altfor mange \u00f8konomer betrakter h\u00f8y \u00f8konomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet som m\u00e5l for \u00f8konomisk suksess. Siden disse ikke alltid er forenlige med hverandre, er det n\u00f8dvendig \u00e5 akseptere mindre av \u00e9n faktor for \u00e5 f\u00e5 mer av en annen. \u00d8konomer flest tar til takke med en politikk som bevisst skaper en del arbeidsledighet fordi full sysselsetting virker inflasjonsdrivende, og fordi det ville motvirke den \u00f8konomiske veksten om man \u00f8kte l\u00f8nningene og dermed reduserte incitamentet til \u00e5 investere i ny virksomhet.<\/p>\n

Det kan ogs\u00e5 sies at alle<\/em> \u00f8konomer regner som et faktum at det er og m\u00e5 <\/em>v\u00e6re tapere i livet. Begrunnelsen er at enhver akademiker som ikke aksepterer det den amerikansk-\u00f8sterrikske juristen og sosial\u00f8konomen Joseph Schumpeter (1883\u20131950) kalte \u00f8konomiens institusjonelle ramme, per definisjon ikke kan regnes som \u00f8konomer. Disse rammen gj\u00f8r imidlertid at det aldri vil v\u00e6re nok arbeidsgivere som finner det l\u00f8nnsomt \u00e5 tilby alle som trenger det, fast arbeid til god l\u00f8nn.<\/p>\n

Denne m\u00e5ten \u00e5 se saken p\u00e5 karakteriserer dissidenter som studerer \u00f8konomi, snarere som kritikere enn som troende, alts\u00e5 utenfor \u00f8konomenes leir. Ekte \u00f8konomer tror og st\u00f8tter begrepene som definerer deres disiplin. Vi trenger imidlertid ikke \u00e5 tenke slik hele tiden. \u201d\u00d8konom\u201d ville langt fra v\u00e6re det eneste ordet det er praktisk \u00e5 bruke i forskjellige betydninger i ulike sammenhenger.<\/p>\n

Overskuddsdeling<\/strong><\/p>\n

Deling av overskudd, definert som \u00e5 flytte ressurser til der de virkelig beh\u00f8ves, er ikke en ny id\u00e9. Den sicilianske katolske munken Thomas Aquinas (1225\u20131274) skrev nemlig at hva du eller jeg m\u00e5tte eie, ikke bare tilh\u00f8rer oss. Dette gjenspeiles i dag av l\u00e6ren fra katolske og protestantiske kirker og tilh\u00f8rer ogs\u00e5 dem vi kan hjelpe med v\u00e5rt overskudd. Det er heller ikke en glemt id\u00e9. Mens vi snakker om dette, deler millioner av mennesker rundt om i verden penger, tid, kunnskaper, mat, kl\u00e6r og hva de enn har og kan spare, for \u00e5 hjelpe andre. Regjeringer og andre store organisasjoner bidrar til \u00e5 m\u00f8te udekte behov fordi de finnes.<\/p>\n

Fem aktuelle utfordringer<\/strong><\/p>\n

Jeg foresl\u00e5r at oppfordringen til fornyet vektlegging av den gamle, velkjent ideen om \u00e5 dele av sitt overskudd, f\u00e5r ny betydning i lys av minst fem utfordringer som kan endre systemet:<\/p>\n

    \n
  1. Menneskehetens eksistensielle utfordring nummer \u00e9n er i dag milj\u00f8messig, ikke sosial. Hvis v\u00e5r art ikke klarer \u00e5 fornye seg ved \u00e5 tilpasse seg den fysiske virkeligheten, vil spillet v\u00e6re over.<\/li>\n
  2. Milj\u00f8 og sosial rettferdighet kan imidlertid ikke skilles, samtidig som ingen av dem kan skilles fra de systemiske, gitte betingelsene som ligger i akkumuleringsdynamikken som beveger systemet. Egeninteressen til mektige personer som \u00f8nsker \u00e5 tjene mer penger ved \u00e5 foreta l\u00f8nnsomme investeringer, selv n\u00e5r de samme investeringene gj\u00f8r dommedagen mer sannsynlig og n\u00e6rmere i tid, forklarer ikke fullt ut hvorfor h\u00f8ytidelige avtaler om \u00e5 respektere moder jord, gang p\u00e5 gang bare blir tomme ord. Folk vil ha jobb. Folk \u00f8nsker jobber. Systemet trenger investeringer for \u00e5 fortsette, men grunnstrukturen inneb\u00e6rer en kronisk tendens til at det blir for f\u00e5 investeringer (og arbeidsplasser).<\/li>\n
  3. Eksistensielle kriser krever objektive resonnementer og samarbeid, ofte selvoppofring av hensyn til det felles beste. I likhet med p\u00e5 1930-tallet faller i dag likevel eksistensielle kriser sammen med b\u00f8lger av usaklig sinne, skaml\u00f8se l\u00f8gnere og manipulatorer, massedesperasjon, vold og politisk galskap. S\u00e5 langt opptrer den nylige politiske galskapen som truer menneskehetens framtid, mest i USA. Massedesperasjon dukker opp i form av atferd som de \u00f8konomiske migrantene som trenger seg sammen i lekkende b\u00e5ter for \u00e5 krysse ulovlig fra Nord-Afrika til Italia, og i atferden til \u00f8konomiske migranter som g\u00e5r til fots fra Honduras til grensen mellom Mexico og USA.<\/li>\n
  4. Etter min oppfatning har vi n\u00e5dd et punkt i historien hvor ingenting ville tjene de rikes objektive interesser bedre enn en slutt p\u00e5 fattigdom. De politiske aktivistene Richard Wilkinson (f. 1943) og Kate Pickett (f. 1965), begge britiske epidemiologer, har samlet statistiske data til st\u00f8tte for en beslektet tese:[5]<\/a> De rikeste tjener p\u00e5 \u00e5 leve i samfunn der rikdom deles relativt likt, sammenliknet med andre samfunn der gapet mellom de som har og de som ikke har, er ekstremt.<\/li>\n<\/ol>\n

    Hvordan man kan utrydde fattigdom i en eller annen form, st\u00e5r jevnlig \u00f8verst p\u00e5 sakslista til m\u00f8tene i Verdens sosiale forum[6]<\/a> (WSF) og Verdens \u00f8konomiske forum[7]<\/a> (WEF). Likevel fortsetter dynamikken i det eksisterende systemet \u00e5 kreve en politikk (skattefritak, subsidier, osv.) som garanterer h\u00f8y profitt og forsterker ulikheten. Begrunnelsen er \u00f8nsket om \u00e5 tiltrekke seg kapital og unng\u00e5 kapitalflukt. Systemiske imperativer krever ofte \u00e5 holde l\u00f8nningene lave (og ofte \u00e5 anvende mer voldelige former for undertrykking av arbeidskraft) for \u00e5 holde prisene p\u00e5 eksportvarer konkurransedyktige i globale markeder.<\/p>\n

    Tidligere var det ofte vanskelig \u00e5 konkludere at systemet favoriserer de rike og undertrykker de fattige. \u00c5 venne seg til ideen om at p\u00e5 dette tidspunktet i historien er de tilsynelatende vinnerne i siste instans ogs\u00e5 tapere, inneb\u00e6rer \u00e5 flykte fra mentale modeller som passet bedre til fortiden enn til n\u00e5tiden. Det som dynamikken i konkurransedyktig kapitalakkumulering har\u00a0 tendens til \u00e5 tvinge gr\u00fcndere og myndigheter til \u00e5 gj\u00f8re \u2013 noe vi nettopp s\u00e5 et eksempel p\u00e5 i punkt to ovenfor n\u00e5r det gjelder milj\u00f8 versus profitt og jobber \u2013 er ikke det samme som at det objektivt sett er i noens beste interesse. En slik tanke f\u00f8rer til at man ser pedagogiske og organisatoriske veier til endringer som unng\u00e5r \u00e5 trekke en viss felles pessimistisk konklusjon: En endring av systemet som er grunnleggende nok til at alle f\u00e5r et b\u00e6rekraftig, verdig levebr\u00f8d, og \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 unng\u00e5 \u00f8kologisk katastrofe, kunne tidligere bare oppn\u00e5s ved voldelige revolusjoner. Dette er imidlertid ikke lenger mulig, og hvis det var mulig, ville det ikke v\u00e6re \u00f8nskelig.<\/p>\n

      \n
    1. Covid-19-pandemien har synliggjort grunnleggende problemer. I en post-covid-19-verden kan det bli st\u00f8rre bevissthet om at grunnleggende problemer utl\u00f8ser st\u00f8rre evne til \u00e5 l\u00f8se dem.<\/li>\n<\/ol>\n

      Det f\u00f8rste<\/em> er allerede nevnt: utryggheten til de rike, for\u00e5rsaket av de fattiges fortsatte eksistens, noe som for eksempel viser seg i kriminell vold og spredning av smittsomme sykdommer.<\/p>\n

      Det andre<\/em> er utryggheten til de fattige, manifestert i mangel p\u00e5 medisinsk behandling og p\u00e5 ressurser \u00e5 falle tilbake p\u00e5 n\u00e5r nedstengning stopper normal \u00f8konomisk aktivitet.<\/p>\n

      Et tredje<\/em> problem gjelder et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l for framtiden: Vil ny teknologi som \u00f8ker produktiviteten mer enn noen gang, bli den intellektuelle eiendommen til noen f\u00e5 milliard\u00e6rer som har rett til \u00e5 leve i luksus, samtidig som de overser grunnleggende behov til alle andre? Eller vil fordelene med det som tidligere ble kalt \u201duniverselt arbeid\u201d (kunnskapsframskritt), virkelig v\u00e6re universelle? Ovennevnte sp\u00f8rsm\u00e5l er blitt satt p\u00e5 spissen av konflikten mellom legemiddelfirmaers juridiske rett til \u00e5 holde tilbake vaksiner fra de som ikke kan betale, og deres moralske plikt til \u00e5 bruke overskuddet sitt til \u00e5 hjelpe de som trenger det.<\/p>\n

      Et fjerde<\/em> grunnleggende problem er blitt for\u00e5rsaket av de falske, nyliberale synonymene \u00f8konomisk effektivitet og frihandel. Da covid-19 rammet oss, oppdaget verdens folk til sin forferdelse at de hadde mistet selvforsyning og motstandskraft. \u201dEffektivitet\u201d og \u201dfrihandel\u201d hadde gjort praktisk talt alle land i verden avhengige av Kina for antibiotika og av noen f\u00e5 leverand\u00f8rer for databrikker, og s\u00e5 videre.<\/p>\n

      For \u00e5 m\u00f8te mange livsviktige behov var verdens folk avhengig av lange, komplekse forsyningskjeder som de ikke hadde kontroll over. Covid-19 har vist betydningen av \u00e5 studere levem\u00e5ten til tradisjonelle folkegrupper som visste hvordan de skulle leve der de bodde, og som var knyttet til hverandre i slektskapsgrupper som i fellesskap var ansvarlige for hverandres velferd.<\/p>\n

      Hvor g\u00e5r vi herfra?<\/p>\n

      Kilder:<\/strong><\/p>\n

      [1]<\/a> Richards H., A Call to Practice an Ethic of Care by Sharing Surplus<\/a><\/em>, Leder, TMS<\/em> 18 Oct 2021<\/p>\n

      [2]<\/a> https:\/\/snl.no\/Max_Weber<\/a><\/p>\n

      [3]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Darcia_Narvaez<\/a><\/p>\n

      [4]<\/a> https:\/\/fr.wikipedia.org\/wiki\/Andr%C3%A9_Orl%C3%A9an<\/a><\/p>\n

      [5]<\/a> Wilkinson R, Pickett K., The Spirit Level: Why More Equal Societies Almost Always Do Better<\/em>, UK: Penguin Books, 2010<\/p>\n

      [6]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/World_Social_Forum<\/a><\/p>\n

      [7]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/World_Economic_Forum<\/a><\/p>\n

      [8]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Howard_Richards_(academic)<\/a><\/p>\n

      [9]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/United_Farm_Workers<\/a><\/p>\n

      [10]<\/a> https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Earlham_College<\/a><\/p>\n

      [11]<\/a> https:\/\/www.dignitypress.org\/<\/a><\/p>\n

      _____________________________________________________________<\/p>\n

      Tekst Oversatt\/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski<\/em><\/p>\n

      \"\"<\/a> Howard Richards (f. 1938) fra Pasadena, California,[8]<\/strong><\/a> har en bachelor i filosofi (1956\u20131958) fra Yale i New Haven, Connecticut, og studerte deretter juss ved Stanford, California. Etter eksamen (1961) tok han en mastergrad i filosofi ved Universitetet i California Santa Barbara (1964). Samtidig jobbet han ved Senter for studiet av demokratiske institusjoner, en tenketank der han skrev artikler for senterets magasin. I 1965 bosatte Richards seg utenfor Santiago, Chile, ble studiedekan ved Santiago h\u00f8gskole og r\u00e5dgiver for president Eduardo Frei (1911\u20131982). Han arbeidet frivillig som advokat for C\u00e9sar E. Ch\u00e1vez (1927\u20131993) og Forente amerikanske b\u00f8nder.[9]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n

      I 1970 reiste han til Storbritannia og mottok en \u00e6resbevisning for en avhandling i pedagogikk ved Oxford (1972) f\u00f8r han vendte tilbake til Chile. Etter statskuppet mot president Salvador Allende <\/em>(1908\u20131973) i 1973 <\/em>ble han ansatt ved Earlham h\u00f8gskole i Richmond, Indiana. Han tok en doktorgrad i filosofi ved Universitetet i California Santa Barbara og i 1982 en doktorgrad ved Universitetet i Toronto. \u00a0Richards er professor emeritus i fred og globale studier ved Earlham h\u00f8gskole i Indiana,[10]<\/strong><\/a> der han har undervist der i 30 \u00e5r. H\u00f8gskolen er tilknyttet Vennskapssamfunnet (kvekerne), som arbeider for fred og sosial rettferdighet. <\/em>Hans siste bok med Gavin Andersson heter Economic theory and community development: why putting community first is essential for survival, World University Dignity Press 2021.[11]<\/strong><\/a> <\/em>Helsemagasinet publiserte en artikkel av ham i 1\/2019. Flere publikasjoner finnes p\u00e5 <\/em>howardrichards.org\/peace4us\/; e-post: <<<.<\/em><\/p>\n

      \"\"<\/a> Dag Viljen Poleszynski er medlem av <\/em>TRANSCEND Network for Peace Development Environment<\/a><\/em>. Han har en mastergrad i ern\u00e6ringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, og en doktorgrad. p\u00e5 medisinsk sosiologi ved Universitetet i Troms\u00f8. Siden 1987 har han jobbet som uavhengig forsker og foreleser etter \u00e5 ha jobbet som forskningsassistent for Johan Galtung ved Det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Oslo (1974\u20131978) og som forskning i det Tokyo-baserte FNs universitetsprosjekt \u201cGoals, Prosesser og indikatorer for utvikling \u201dledet av Galtung i 1979\u20131982, hvor han koordinerte arbeidsgrupper for energi og ern\u00e6ring. Poleszynski har forfatter \/ medforfatter av 49 b\u00f8ker p\u00e5 fire spr\u00e5k og publisert rundt 1400 popul\u00e6rvitenskapelige artikler og 80 forskningsartikler, og v\u00e6rt i redaksjonen for flere tidsskrifter.<\/em><\/p>\n

      \u00a0<\/em>Original in English (<\/em>Original p\u00e5 engelsk<\/em>): <\/em>A Call to Practice an Ethic of Care by Sharing Surplus<\/a>, <\/em>TMS 18 Oct 2021
      \n<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      13. desember 2021 – De siste ti\u00e5rene har noen hundre mennesker i Norge blitt ufattelig rike, en tendens vi ser i en rekke land. Globalt kontrollerer noen styrtrike familier praktisk talt alle \u00f8konomiske sektorer over hele verden. Man kan undre seg over at rike mennesker er s\u00e5 uvillige til \u00e5 dele av sin overflod med folk som ikke f\u00e5r dekket sine mest grunnleggende behov.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":198781,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[46],"tags":[232,1982,354,289,610,985,359],"class_list":["post-200651","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-original-languages","tag-capitalism","tag-economic-crisis","tag-economics","tag-economy","tag-inequality","tag-social-justice","tag-work"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/200651","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=200651"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/200651\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/198781"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=200651"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=200651"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=200651"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}