{"id":308586,"date":"2025-12-01T12:00:45","date_gmt":"2025-12-01T12:00:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/?p=308586"},"modified":"2025-11-27T14:26:51","modified_gmt":"2025-11-27T14:26:51","slug":"norsk-norwegian-mali-litium-og-det-nye-kapplopet-om-afrika","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2025\/12\/norsk-norwegian-mali-litium-og-det-nye-kapplopet-om-afrika\/","title":{"rendered":"(Norsk-Norwegian) Mali, litium og det nye kappl\u00f8pet om Afrika"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

24. november 2025\u00a0<\/em>–\u00a0De siste ukene har internasjonale overskrifter igjen malt et bilde av et Mali p\u00e5 randen av kollaps. \u00abBamako er i ferd med \u00e5 falle.\u00bb \u00abTerroristene st\u00e5r ved porten.\u00bb Vestlige ambassader oppfordrer sine borgere til \u00e5 forlate landet, og analytikere advarer mot et \u00abAfghanistan-scenario\u00bb i Sahel. Men bak denne alarmismen ligger en mer strategisk historie \u2014 en som sier like mye om kampen om verdens ressurser som om Malis sikkerhet. For mange i regionen handler konflikten ikke om ideologi, men om litium \u2013 det hvite metallet som driver fremtidens teknologi.<\/p>\n

Frykt som v\u00e5pen<\/h2>\n

P\u00e5standen om at Malis hovedstad kan falle innen f\u00e5 uker har sirkulert bredt i vestlige medier. Men inne i landet selv blir disse varslene m\u00f8tt med skepsis. For mange malianere fremst\u00e5r det som en form for psykologisk krigf\u00f8ring \u2014 et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 svekke tilliten til staten og legge grunnlaget for en mulig \u00abstabiliseringsintervensjon\u00bb.<\/p>\n

Virkeligheten er mer sammensatt. Bev\u00e6pnede grupper utgj\u00f8r fortsatt en trussel, men de har ikke kapasitet til \u00e5 ta Bamako. De er redusert til mindre bander som angriper sivile og veikonvoier, ikke store milit\u00e6rbaser slik tidligere. Likevel fyller frykten sin funksjon: Den lammer institusjoner, skremmer bort investeringer og forbereder opinionen p\u00e5 en ny utenlandsk inngripen.<\/p>\n

Den egentlige kampen: Litium<\/h2>\n

At Mali plutselig er tilbake i verdensnyhetene, sammenfaller med \u00e5pningen av to store litiumgruver \u2014 Goulamina og Bougouni. Disse gruvene kan produsere over en halv million tonn litiumkonsentrat \u00e5rlig, og gj\u00f8re Mali til en av verdens ledende produsenter. Litium er avgj\u00f8rende for elbiler, batterier og alle typer oppladbare apparater \u2013 kort sagt det 21. \u00e5rhundrets olje.<\/p>\n

Det som skiller Mali fra tidligere afrikanske r\u00e5vareeventyr, er hvem som kontrollerer ressursene. Ikke vestlige konsern, men malianske og kinesiske partnere. S\u00e6rlig gruven i Goulamina er utviklet med kinesisk kapital og teknologi. Vestlige selskaper har v\u00e6rt p\u00e5fallende frav\u00e6rende.<\/p>\n

Denne dreiningen mot ikke-vestlige samarbeidspartnere er mer enn et \u00f8konomisk valg \u2013 den representerer et krav om \u00f8konomisk suverenitet. For f\u00f8rste gang fors\u00f8ker Mali \u00e5 utvikle og foredle en strategisk ressurs p\u00e5 egne premisser. Og det truer et \u00e5rhundrelangt system hvor afrikanske r\u00e5varer hentes ut for andres gevinst.<\/p>\n

Geopolitikkens m\u00f8nster<\/h2>\n

N\u00e5r et afrikansk land pr\u00f8ver \u00e5 kontrollere sine egne naturressurser, f\u00f8lger ofte det samme m\u00f8nsteret: Plutselig blir landet et globalt sikkerhetsproblem. Det ropes om \u00abmanglende demokrati\u00bb, \u00abterrorfare\u00bb og \u00abhumanit\u00e6re kriser\u00bb. Og f\u00f8r man vet ordet av det, er utenlandske styrker og r\u00e5dgivere tilbake \u2013 med mandat til \u00e5 \u00abstabilisere\u00bb.<\/p>\n

Denne logikken er ikke ny. Den er arven etter kolonitiden: destabilisering som middel for dominans. Man svekker staten, isolerer den \u00f8konomisk, og vender deretter tilbake som redningsmenn \u2013 med full tilgang til ressursene man ville kontrollere.<\/p>\n

Historien har mange eksempler. I Libya endte fors\u00f8ket p\u00e5 afrikansk olje-selvstendighet i kaos og utenlandsk gjenokkupasjon. N\u00e5 frykter mange at Sahel st\u00e5r overfor samme skjebne dersom Mali lykkes med \u00e5 hevde sin uavhengighet.<\/p>\n

Mediekamp og \u00f8konomisk press<\/h2>\n

Flere hendelser de siste m\u00e5nedene viser hvordan \u00f8konomiske virkemidler brukes i denne kampen. Det franske shippingkonsernet CMA-CGM stanset nylig sine leveranser til Mali, med henvisning til \u00abustabilitet\u00bb \u2013 for s\u00e5 \u00e5 oppheve beslutningen bare dager senere. Slike man\u00f8vrer bidrar til \u00e5 spre usikkerhet og svekke \u00f8konomisk tillit.<\/p>\n

Samtidig fylles vestlige TV-studioer med \u00abeksperter\u00bb som gjentar de samme alarmistiske fortellingene \u2013 ofte uten reell kjennskap til situasjonen p\u00e5 bakken. Dette er ikke bare feilinformasjon, men informasjonskrig \u2013 en kamp om fortellinger som former virkeligheten.<\/p>\n

I v\u00e5r tid utkjempes slaget om Mali ikke bare i \u00f8rkenen, men p\u00e5 skjermene v\u00e5re. Den som kontrollerer narrativet, kontrollerer politikken.<\/p>\n

Et nytt kolonialt regnestykke<\/h2>\n

Malis skjebne strekker seg langt utover egne grenser. Hvis landet skulle falle, vil hele Vest-Afrika kunne destabilisere seg \u2013 Burkina Faso, Niger og nabolandene inkludert. En slik situasjon ville gi nytt p\u00e5skudd for internasjonale milit\u00e6re intervensjoner, alle i fredens navn \u2013 men med gamle interesser.<\/p>\n

M\u00f8nsteret er gjenkjennelig: kaos, intervensjon, utvinning. Libya ble \u00f8delagt, Kongo utarmet, og n\u00e5 st\u00e5r Sahel for tur. Hver gang et n\u00f8kkelland bryter sammen, f\u00f8lger en ny runde av \u00abstabilisering\u00bb og ressurskontroll.<\/p>\n

Men bak alle disse scenariene skjuler det seg ogs\u00e5 en annen frykt: Frykten for et Afrika som tar styringen selv. Et Afrika som bearbeider sine egne mineraler, bestemmer egne handelsvilk\u00e5r og setter egne utviklingsm\u00e5l.<\/p>\n

Mellom paranoia og m\u00f8nster<\/h2>\n

Det er lett \u00e5 avfeie slike analyser som konspirasjonsteorier. Men \u00e5 gj\u00f8re det blindt, er like farlig. Historien viser at kontroll over ressurser ofte har blitt h\u00e5ndhevet gjennom destabilisering \u2013 politisk, \u00f8konomisk og informasjonsmessig. Fra Kongo p\u00e5 1960-tallet til Irak og Libya p\u00e5 2000-tallet har ressursrike land l\u00e6rt at suverenitet kan undergraves ikke bare av v\u00e5pen, men av fortellinger som fremstiller dominans som redning.<\/p>\n

Mali st\u00e5r n\u00e5 ved et veiskille \u2013 mellom s\u00e5rbarhet og selvstendighet. Litium er ikke bare et mineral. Det er framtidens valuta. Den som kontrollerer det, vil forme morgendagens teknologi og maktbalanse. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om verden tillater at et afrikansk land gj\u00f8r det.<\/p>\n

______________________________________________<\/p>\n

\"\"<\/a>Ra\u00efs Neza Boneza er forfatter av skj\u00f8nnlitteratur s\u00e5 vel som sakprosa, poesib\u00f8ker og artikler. <\/em>Han ble f\u00f8dt i Katanga-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Za\u00efre). Han er ogs\u00e5 aktivist og fredsut\u00f8ver. Ra\u00efs er medlem av redaksjonskomiteen til <\/em>TRANSCEND Media Service<\/em><\/a> og leder av <\/em>TRANSCEND Network for Peace Development Environment<\/em><\/a> for Central and African Great Lakes. Han bruker arbeidet sitt til \u00e5 fremme kunstneriske uttrykk som et middel for \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter og opprettholde mental velv\u00e6re, \u00e5ndelig vekst og helbredelse. Ra\u00efs har reist mye i Afrika og rundt om i verden som foreleser, l\u00e6rer og konsulent for ulike frivillige organisasjoner og institusjoner. Arbeidet hans er basert p\u00e5 kunst, helbredelse, solidaritet, fred, konflikttransformasjon og menneskelig verdighet, og han jobber ogs\u00e5 som frilansjournalist. <\/em>Du kan n\u00e5 ham p\u00e5 <\/em>rais.boneza@gmail.com<\/em><\/a> – <\/em>http:\/\/www.raisnezaboneza.no<\/em><\/a><\/p>\n

Go to Original \u2013 substack.com<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

24. nov. 2025 \u2013 De siste ukene har internasjonale overskrifter advart om Malis forest\u00e5ende kollaps: \u00abBamako er i ferd med \u00e5 falle.\u00bb \u00abTerrorister st\u00e5r ved portene.\u00bb Den virkelige kampen, antyder mange i regionen, handler ikke om ideologi eller terrorisme. Den handler om litium \u2013 det hvite metallet som driver verdens fremtid.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":308587,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[46],"tags":[237,1625,1739,329],"class_list":["post-308586","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-original-languages","tag-africa","tag-lithium","tag-mali","tag-resources"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/308586","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=308586"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/308586\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":308588,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/308586\/revisions\/308588"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/308587"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=308586"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=308586"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=308586"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}