{"id":318892,"date":"2026-08-03T12:00:11","date_gmt":"2026-08-03T11:00:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/?p=318892"},"modified":"2026-07-29T13:54:49","modified_gmt":"2026-07-29T12:54:49","slug":"norsk-nar-rosene-er-borte-norges-kamp-mot-rasisme-begynner-dagen-etter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2026\/08\/norsk-nar-rosene-er-borte-norges-kamp-mot-rasisme-begynner-dagen-etter\/","title":{"rendered":"(norsk) N\u00e5r rosene er borte: Norges kamp mot rasisme begynner dagen etter"},"content":{"rendered":"

28. juli 2026\u00a0<\/em>–\u00a0Rosen er fjernet. Flagget vaier atter en gang. Politikerne har trukket seg tilbake, og programlederne g\u00e5r tilbake til sitt vanlige presentasjonsm\u00f8nster. Norge minnes n\u00e5 at det har g\u00e5tt femten \u00e5r siden en h\u00f8yreekstrem terrorist tok livet av 77 personer i regjeringskvartalet og p\u00e5 Ut\u00f8ya. N\u00e5 g\u00e5r vi inn i den mest krevende fasen: tirsdagen etter hendelsene. Her f\u00e5r vi sjansen til \u00e5 unders\u00f8ke om begrepene demokrati, \u00e5rv\u00e5kenhet og kj\u00e6rlighet virkelig representerer politiske forpliktelser, eller om de bare er deler av en gjentakende nasjonal tradisjon. Norge har en rekke monumenter, men vi slipper ofte taket p\u00e5 \u00e5 knytte de tragiske hendelsene fra v\u00e5r fortid til v\u00e5rt n\u00e5v\u00e6rende spr\u00e5k, digitale sammenhenger og den avhumaniseringen som preger hverdagen varmens v\u00e5rt land minnes dem som har mistet livet, sender PST en advarsel om at barn s\u00e5 unge som tolv \u00e5r blir trukket inn i h\u00f8yreekstreme milj\u00f8er p\u00e5 nettet.<\/p>\n

I disse rommene hylles terroristen, og tragedien 22. juli blir fremstilt p\u00e5 en nedsettende m\u00e5tene forskning og offentlig debatt tyder p\u00e5 at ideer som f\u00f8r ble betraktet som uakseptable, n\u00e5 blir mer anerkjente i kommentarfelt, podkaster og politiske diskusjoner. Det er estimert at omtrent 150 000 nordmenn st\u00f8tter h\u00f8yreekstremisme. Historien lar seg ikke stoppe fra \u00e5 bli fortalt; den har allerede funnet sin vei ut. En flybillett kan tolkes som et symbol p\u00e5 de politiske forholdene.<\/p>\n

I tillegg delte forfatteren og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali \u00e5penhjertig at hun n\u00e5 var tilbake i behandling hos psykiatrisk helsevesen. Hun beskrev hvordan vedvarende rasisme og sexisme hadde innvirkning p\u00e5 b\u00e5de hennes fysiske helse og mentale velv\u00e6re. Responsen fra enkelte i det norske samfunnet manglet tegn p\u00e5 solidaritet, selvinnsikt eller til og med vanlig h\u00f8flighet.<\/p>\n

I stedet startet man en innsamlingsaksjon for \u00e5 skaffe midler til en flybillett \u201chjem\u201d til Somalia for henne. Meldingen var klar: \u201cBidra til at Sumaya kan dra hjem igjen.\u201d Men det ser ut til at Norge ikke er hennes hjem hvis hudfargen hennes gj\u00f8r noen av innbyggerne her ukomfortable. I slike tilfeller kan faktorer som statsborgerskap, spr\u00e5kkunnskaper, yrkesbakgrunn, kreative uttrykk og f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet bli oversett av en person med tilgang til internett og betalingsmetoder. Da Spleis avsluttet innsamlingskampanjen, beskrev initiativtakeren avgj\u00f8relsen som \u00abubegripelig\u00bb. Dette er helt klart.<\/p>\n

\u00c5 bruke en ung kvinnes innleggelse i psykiatrisk behandling for \u00e5 lage rasistiske vitser om deportasjon er uforenlig med anstendighet. Det er ogs\u00e5 trist \u00e5 gj\u00f8re hennes mest s\u00e5rbare \u00f8yeblikk til politisk underholdning.<\/p>\n

Den virkelig betydningsfulle hendelsen inntraff da plattformen ble stilt ute av spill. Det er mange aspekter ved ytre h\u00f8yre som kan bli kritisert, men mangelen p\u00e5 selvmedlidenhet er ikke en av dem. Den som f\u00f8ler seg som et offer og sitter stille til side, gj\u00f8r at rasismen forsvinner fra situasjonen.<\/p>\n

Ali har uttrykt at rasisme er en konkret og samlet opplevelse; \u00e9n enkel hendelse kan vekke minner om tidligere opplevelser. Kroppen min bringer frem minner om de s\u00e5rende kommentarene, truslene, spyttingen og frykten. Det er snakk om alle \u00f8yeblikkene der man har opplevd sin egen nedverdigelse i h\u00e5p om at noen vil ta det p\u00e5 alvor. Hun omtaler rasisme som en type ran, noe som treffer godt.<\/p>\n

Rasisme f\u00f8rer til usikkerhet, sl\u00f8ser med tid, skaper helseproblemer, reduserer konsentrasjonen og hindrer friheten til \u00e5 bevege seg fritt. Det fratar oss ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 oppleve daglig glede uten bekymringer. Den kan \u00f8delegge en bryllupsreise, en fotballkamp med venner, navnet v\u00e5rt p\u00e5 ringeklokken og muligheten til \u00e5 dra ut uten \u00e5 m\u00e5tte vurdere sikkerheten f\u00f8rst. Det er alltid noe unikt ved at individer med minoritetsbakgrunn deler sine erfaringer om de mentale effektene av rasisme.<\/p>\n

Den som utviser rasisme, trekker seg ofte tilbake fra situasjonen, og offeret blir st\u00e5ende igjen alene. Er hun i balanse? Legger hun ned mye arbeid? Opplever hun rasismen kontinuerlig rundt seg? Er reaksjonene hennes kanskje for sterke, for sensitive eller for detaljerte? Kan en psykolog hjelpe med \u00e5 forst\u00e5 \u00e5rsakene til hennes oppf\u00f8rsel? Sp\u00f8rsm\u00e5let handler ikke lenger om hennes tidligere erfaringer. N\u00e5 dreier det seg om: Hva er problemet med henne? P\u00e5 denne m\u00e5ten kan psykologi og psykiatri bli brukt som en praktisk unnskyldning for rasisme.<\/p>\n

Et samfunnsproblem blir dermed omformulert til et personlig symptom. Hvis hun klarer \u00e5 forbli rolig, tyder det p\u00e5 at belastningen har v\u00e6rt mindre alvorlig. Men hvis hun lar f\u00f8lelsene ta overh\u00e5nd, risikerer hun \u00e5 miste sin troverdighetene ideelle minoriteten skal kunne fremheve sin lidelse, men uten \u00e5 gi inntrykk av at de er blitt skadet. De kan oppleve smerte, men helst p\u00e5 en m\u00e5te som ikke undergraver det norske selvbilde. N\u00e5 har mediene begynt \u00e5 fokusere p\u00e5 denne problematikken. En journalist fra Subjekt har v\u00e6rt i kontakt med Ali for \u00e5 snakke om en artikkel som skulle ta for seg sykehusinnleggelsen og de p\u00e5f\u00f8lgende reaksjonene.<\/p>\n

Meldingen tydet klart p\u00e5 at hun ikke \u00f8nsket noen form for videre samtale. Avisen tok likevel kontakt med henne, til tross for at hun tydelig hadde bedt om \u201cf\u00e6rrest mulig henvendelser.\u201d Dette kan nesten oppfattes som en moderne norsk historie: Vi viser respekt for ditt behov for ro ved \u00e5 ignorere det. Saken ble fremstilt som et \u201cpresseetisk og psykologisk dilemma. En psykolog hadde tidligere snakket med media. N\u00e5 fikk publikum sjansen til \u00e5 diskutere hva som skjer n\u00e5r folk deler personlige opplysninger i en krisesituasjon. Dette er et uttrykk for moderne medieetikk p\u00e5 sitt mest pomp\u00f8se niv\u00e5. Temaet for innholdet er f\u00f8rst og fremst s\u00e5rbarhet, deretter analyseres handlingen som en akademisk problemstilling. Journalisten fungerer som en bekymret observat\u00f8r, mens den innlagte f\u00e5r all oppmerksomheten. Man trenger ikke \u00e5 sette pressefrihet eller offentlig debatt opp mot hverandre for \u00e5 anerkjenne en viktig sannhet: En psykiatrisk innleggelse gir ikke grunn til \u00e5 granske andre menneskers privatliv. \u00c5 diskutere psykisk helse betyr ikke at man mister sin rett til beskyttelse, respekt eller ro.<\/p>\n

I Norge er det vanlig \u00e5 fremme en mer \u00e5pen dialog om psykisk helse. Likevel, n\u00e5r rasisme blir et tema i sammenheng med lidelse, dukker det ofte opp sp\u00f8rsm\u00e5l ved behovet for faglige vurderinger, diagnoser og klare rammer. Mange synes det er enklere \u00e5 akseptere depresjon fra et apolitisk perspektiv. N\u00e5r en sosial akt\u00f8r er involvert i traumer, omtales situasjonen ofte som \u00abkomplisert\u00bb.<\/p>\n

Den etablerte h\u00f8yresiden \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5vise en klar distanse mellom sin egen retorikk og voldshandlinger utf\u00f8rt av h\u00f8yreradikale grupper. P\u00e5 den ene siden finner vi debattanter som belyser temaer som invasjon, endringer i befolkningssammensetningen, kulturell nedgang, remigrasjon og personer som ikke \u00abfungerer\u00bb i samfunnet. P\u00e5 den andre siden st\u00e5r terrorister, isolerte individer og de som virker helt uforst\u00e5elige. Men ideer er ikke bundet av slike begrensninger. Ingen terrorist utvikler sin oppfatning av verden helt uavhengig. F\u00f8r voldshandlinger skjer, kan de ofte begynne med en humoristisk bemerkning, en meningsartikkel, en video eller innlegg p\u00e5 nettet som sprer forvrengte teorier eller overlegne holdninger om at en norsk innbygger b\u00f8r \u00absendes tilbake\u00bb.<\/p>\n

Det er en reell forskjell mellom rasistiske innsamlingsaksjoner og terrorhandlinger. Den b\u00f8r ikke undervurderes, men den holder heller ikke evig. Den velkjente grensen overholdes av grammatikken. Ekstremisten bruker vold for \u00e5 f\u00e5 en slutt p\u00e5 situasjonen. Dette betyr absolutt ikke at alle som uttrykker kritikk mot innvandringspolitikken, er fascister. Dette indikerer at politikere, redakt\u00f8rer, influenser og samfunnsakt\u00f8rer m\u00e5 v\u00e6re bevisste p\u00e5 hvilke oppfatninger de etablerer som standarder, hvem de identifiserer som samfunnsproblemer, samt hvilke saker de tar opp for \u00e5 fange folks interesse, \u00f8ke inntektene eller f\u00e5 stemmer.<\/p>\n

Forsvaret holder fast ved sitt budskap: \u00abVi har aldri oppfordret til vold.\u00bb Dere beskrev landet som invadert, kulturen som truet, feminister som forr\u00e6dere, og minoriteter som en betydelig fare. Likevel ble dere overrasket over at noen valgte \u00e5 st\u00e5 til tjeneste. I de kommende ukene b\u00f8r diskusjonen ikke bare dreie seg om hva voksne ekstremister sier p\u00e5 offentlige plattformer. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere hva barn m\u00f8ter n\u00e5r de bruker mobiltelefonene sine uten tilsyn.<\/p>\n

N\u00e5r tolv\u00e5ringer kommer over materiale som st\u00f8tter terror, skjuler rasisme bak humor, eller omformer politisk vold til memes, holder det ikke med en enkelt skoletime om demokrati p\u00e5 minnedagen. Digital radikalisering f\u00f8lger ingen kalender for seremonier. Algoritmer stopper ikke \u00e5 fungere selv etter en krise. Det er essensielt at foreldre, skoler, teknologibransjen, medier og myndigheter begynner \u00e5 ta dette p\u00e5 alvor. Situasjonen handler ikke bare om voksne menn som befinner seg i m\u00f8rke rom.<\/p>\n

Det kan v\u00e6re en ung mann i naboskapet som mener at empati er synonymt med svakhet, og at kvinner samt minoriteter har stj\u00e5let mulighetene hans for fremtiden. I tillegg ser han p\u00e5 massedrap som noe som bare er en intern sp\u00f8k. N\u00e5r terror blir en kilde til latterliggj\u00f8ring, skifter grensene for hva som anses som akseptabelt innenfor ideologien. F\u00f8rst gj\u00f8r vi narr av dem som sliter, og deretter mister vi evnen til \u00e5 betrakte dem som hele mennesker.<\/p>\n

\u00c5 gi roser er ikke en l\u00f8sning p\u00e5 beredskap. Utfordringen med den norske minnekulturen handler ikke om at vi s\u00f8rger for mye, men heller om at vi knytter altfor f\u00e5 b\u00e5nd. Vi husker volden, men vi gir ikke nok oppmerksomhet til ideene som ligger bak. Vi beskriver terroristen som et beklagelig avvik i et ellers sunt samfunn: en syk person, en ufattelig tragedie og et brudd i fortellingen om den mest tolerante nasjonen. Dette kan tilby en viss form for tr\u00f8st, men det har lite politisk betydning. Minnesmerker kan \u00e6re de avd\u00f8de, men de gir ingen beskyttelse til de som fortsatt er i livet.<\/p>\n

Roser kan ikke erstatte ansvar for redigering, politisk mot, antirasistiske tiltak, beredskap i den digitale tidsalder eller solidaritet med dem som n\u00e5 tar byrden. Fred handler ikke bare om at flertallet skal avslutte en minnemarkering med en f\u00f8lelse av moralsk tilfredshet. Reell fred oppn\u00e5s f\u00f8rst n\u00e5r de som sliter, f\u00e5r sjansen til \u00e5 leve livene sine fritt. Kan en kvinne med afrikansk bakgrunn glede seg over \u00e5 se fotball sammen med vennene uten \u00e5 m\u00e5tte t\u00e5le trakassering? Har hun muligheten til \u00e5 henge opp navnet sitt p\u00e5 d\u00f8ren? Kan hun skrive fritt uten redsel for trusler? Kan man bli syk uten at helsen hennes blir brukt mot henne? Kan man be om fred uten at \u00f8nsket om ro blir offentlig debattert? Er det mulig for barn med muslimsk bakgrunn \u00e5 vokse opp uten \u00e5 h\u00f8re at de er gjester i sitt eget land? Kan unge menn oppleve frustrasjon uten at algoritmene f\u00f8rer dem inn i en virkelighet der hat oppfattes som tapperhet, og vold blir sett p\u00e5 som selvforsvar? Hvis svaret er nei, indikerer det at Norge ikke bare har et problem med rasisme; landet v\u00e5rt m\u00f8ter ogs\u00e5 en utfordring knyttet til fred.<\/p>\n

Uken etter markeringen vil gi en grundigere forst\u00e5else av Norge enn det talene alene kan tilby. Vil mediene velge \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 milj\u00f8ene som sprer hat, eller vil de fortsette \u00e5 fokusere p\u00e5 reaksjonene fra dem som er ber\u00f8rt? Vil politikerne ta initiativ til \u00e5 h\u00e5ndtere konspirasjonsteorier som sirkulerer i egne kommentarfelt og partier? Vil skolene se p\u00e5 h\u00f8yreekstremisme som et aktuelt tema i dag, snarere enn kun som en del av fortiden? Vil plattformene gripe inn f\u00f8r rasistisk trakassering blir sett p\u00e5 som underholdning med \u00f8konomiske gevinster? Vil flertallet st\u00f8tte dem som er ber\u00f8rt, selv n\u00e5r det ikke er oppmerksomhet fra media eller kjente personer? Terroristen hadde ingen uforst\u00e5elig sammenheng med Norge.<\/p>\n

Han vokste opp i en politisk setting hvor minoriteter ble sett p\u00e5 som en trussel, feminister ble ansett som forr\u00e6dere, og et variert samfunn ble vurdert som en fare for landet. Femten \u00e5r senere deler en norsk kvinne med afrikanske bakgrunner hvordan det er \u00e5 leve med f\u00f8lger av denne hendelsen. Ytre h\u00f8yres svar p\u00e5 dette er \u00e5 tilby en flybillett. Samtidig l\u00e6rer barn p\u00e5 internett \u00e5 lage vitser om terrorangrepene. Norge har fortsatt muligheten til \u00e5 spille en viktig rolle i \u00e5 bevare h\u00f8ytidelig uskyld. Samtidig m\u00e5 vi erkjenne at kampen mot h\u00f8yreekstremisme ikke bare skjer p\u00e5 minnedagen for terrorhandlingene. Den begynner egentlig f\u00f8rst n\u00e5r markeringen er over.<\/p>\n

______________________________________________<\/p>\n

\"\"<\/a> Ra\u00efs Neza Boneza er forfatter av skj\u00f8nnlitteratur s\u00e5 vel som sakprosa, poesib\u00f8ker og artikler. <\/em>Han ble f\u00f8dt i Katanga-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Za\u00efre). Han er ogs\u00e5 aktivist og fredsut\u00f8ver. Ra\u00efs er medlem av redaksjonskomiteen til <\/em>TRANSCEND Media Service<\/em><\/a> og leder av <\/em>TRANSCEND Network for Peace Development Environment<\/em><\/a> for Central and African Great Lakes. Han bruker arbeidet sitt til \u00e5 fremme kunstneriske uttrykk som et middel for \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter og opprettholde mental velv\u00e6re, \u00e5ndelig vekst og helbredelse. Ra\u00efs har reist mye i Afrika og rundt om i verden som foreleser, l\u00e6rer og konsulent for ulike frivillige organisasjoner og institusjoner. Arbeidet hans er basert p\u00e5 kunst, helbredelse, solidaritet, fred, konflikttransformasjon og menneskelig verdighet, og han jobber ogs\u00e5 som frilansjournalist. <\/em>Du kan n\u00e5 ham p\u00e5 <\/em>rais.boneza@gmail.com<\/em><\/a> – <\/em>http:\/\/www.raisnezaboneza.no<\/em><\/a><\/p>\n

Go to Original \u2013 rboneza.substack.com<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

28. juli 2026\u00a0–\u00a0Norge minnes n\u00e5 at det har g\u00e5tt femten \u00e5r siden en h\u00f8yreekstrem terrorist tok livet av 77 personer i regjeringskvartalet og p\u00e5 Ut\u00f8ya. N\u00e5 g\u00e5r vi inn i den mest krevende fasen: tirsdagen etter hendelse<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":134528,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[46],"tags":[100,2435,2545,322,265],"class_list":["post-318892","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-original-languages","tag-direct-violence","tag-domestic-terrorism","tag-domestic-violence","tag-norway","tag-terrorism"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/318892","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=318892"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/318892\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":318893,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/318892\/revisions\/318893"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/134528"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=318892"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=318892"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=318892"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}