{"id":83927,"date":"2016-12-05T12:01:21","date_gmt":"2016-12-05T12:01:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/?p=83927"},"modified":"2016-12-05T11:16:46","modified_gmt":"2016-12-05T11:16:46","slug":"norsk-norwegian-sorkoreansk-avhopper-vi-lurte-nobel%c2%ackomiteen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/2016\/12\/norsk-norwegian-sorkoreansk-avhopper-vi-lurte-nobel%c2%ackomiteen\/","title":{"rendered":"(Norsk-Norwegian) S\u00f8rkoreansk avhopper: \u2013 Vi lurte Nobel\u00adkomiteen"},"content":{"rendered":"

I flere \u00e5r skal det ha p\u00e5g\u00e5tt en storstilt og velregissert kampanje med ett m\u00e5l for \u00f8ye: \u00c5 skaffe Nobels fredspris til S\u00f8r-Koreas president Kim Dae-jung. Norske samfunnstopper ble brukt som brikker i et spill i jakten p\u00e5 verdens mest prestisjefulle pris, if\u00f8lge ny bok basert p\u00e5 s\u00f8rkoreanske etterretningsdokumenter.<\/em><\/p>\n

\"Foto:<\/a>

Foto: \u00c5serud, Lise \/ NTB scanpix<\/p><\/div>\n

4. desember 2016 – <\/em>Applausen runget i et festpyntet Oslo r\u00e5dhus. Den 75 \u00e5r gamle presidenten i S\u00f8r-Korea, Kim Dae-jung, gikk med sine korte skritt over podiet mot Nobelkomiteens leder Gunnar Berge.<\/p>\n

Med nobelmedaljen av gull i den ene h\u00e5nden og diplomet i den andre, vendte han seg mot de rundt 1000 gjestene og de millioner av TV-seerne for \u00e5 ta imot hyllesten.<\/p>\n

\"\u2013<\/a>

\u2013 TAKKNEMLIG: \u2013 Jeg er uendelig takknemlig for \u00e5 ha blitt vist en slik \u00e6re, sa Kim Dae-jung i sitt nobelforedrag.
Foto: Poppe, Cornelius \/ NTB scanpix<\/p><\/div>\n

Datoen var 10. desember 2000. <\/strong>Kim Dae-jung var \u00e5rets fredsprisvinner. M\u00e5let var n\u00e5dd.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Dette kan v\u00e6re en av de st\u00f8rste bestikkelsessakene i historien, sier Kim Ki-sam, avhopper fra S\u00f8r-Koreas etterretningstjeneste National Intelligence Service (NIS), til NRK.<\/p>\n

Han snakker om det som skulle v\u00e6re fredsarbeid, et arbeid som skal l\u00f8ftes frem som et eksempel til etterf\u00f8lgelse gjennom Nobels fredspris.<\/p>\n

I boken \u00abJakten p\u00e5 Nobels fredspris\u00bb, som gis ut p\u00e5 norsk denne uken, forteller imidlertid Kim Ki-sam og den amerikanske journalisten og forfatteren Donald Kirk en historie om fors\u00f8k p\u00e5 m\u00e5lbevisst bearbeiding av norske samfunnstopper, som Gunnar St\u00e5lsett, Geir Lundestad og Kjell Magne Bondevik, korrupsjon og bestikkelser for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om \u00e5 skaffe Kim Dae-jung Nobels fredspris.<\/strong><\/p>\n

Det tegnes et bilde av en president, hvor drivkraften for politiske beslutninger og handlinger var styrt av det store \u00f8nsket om \u00e5 f\u00e5 fredsprisen og en del av arbeidet med \u00e5 styrke presidentens fredspriskandidatur.<\/p>\n

Det hemmelige Nobel-prosjektet<\/strong><\/p>\n

Den s\u00f8rkoreanske presidenten Kim Dae-jung fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter i S\u00f8r-Korea og \u00d8st-Asia generelt, og for fred og forsoning med Nord-Korea spesielt. Hans solskinnspolitikk, mykere linje og bistand overfor Nord-Korea ble sett p\u00e5 som et gjennombrudd i den fastl\u00e5ste og langvarige konflikten mellom de to statene.<\/p>\n

\u2013 Dette er en \u00e6re uten sidestykke, sa den ferske fredsprisvinneren.<\/p>\n

\"BLE<\/a>

BLE HYLLET: Kim Dae-jung tok imot hyllesten fra fakkeltoget og vinket ned til de fremm\u00f8tte fra Grand Hotel i Oslo. Kort tid etter utdelingen begynte opplysningene om korrupsjon \u00e5 svirre.
Foto: REINHARD KRAUSE \/ REUTERS<\/p><\/div>\n

Hans dr\u00f8m om \u00e5 f\u00e5 den gjeve prisen skal ha g\u00e5tt mange \u00e5r tilbake i tid, og han var flere \u00e5r blant fredspriskandidatene.<\/p>\n

Kim Dae-jung tok i bruk ressursene han r\u00e5det over som statsleder, for \u00e5 til slutt oppfylle dr\u00f8mmen sin, if\u00f8lge boken.<\/p>\n

Nobel-prosjektet ble det kalt. Etterretningstjenesten NIS fikk jobben med \u00e5 lede det topphemmelige prosjektet som skulle gj\u00f8re landets leder til en fredsprisvinner, forteller Kim Ki-sam.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Det ble etablert en egen avdeling som var underlagt etterretningstjenesten. Den ble kalt Office of External Cooperation Aid, men det var et dekknavn. Avdelingen ble egentlig etablert for \u00e5 jobbe med Nobel-prosjektet, sier han.<\/p>\n

\u2013 Etter hvert flyttet lederen for prosjektet inn i Det bl\u00e5 huset, presidentresidensen i Seoul, som presidentens personlige assistent, og arbeidet ble ledet derfra.<\/p>\n

Det s\u00e5kalte Nobel-teamet, NIS-gruppen som ledet prosjektet, var sv\u00e6rt opptatt av at Nobelkomiteen ikke skulle forst\u00e5 at den ble utsatt for en kampanje, de fryktet at det ville virke mot sin hensikt.<\/p>\n

\"KUNNGJ\u00d8RINGEN:<\/a>

KUNNGJ\u00d8RINGEN: \u2013 Den norske nobelkomit\u00e9 har besluttet \u00e5 tildele Nobels fredspris for 2000 til Kim Dae-jung for hans arbeid for demokrati og menneskerettigheter i S\u00f8r-Korea og \u00d8st-Asia generelt, og for fred og forsoning med Nord-Korea spesielt, kunngjorde komit\u00e9leder Gunnar Berge 13. oktober 2000. Foto: Poppe, Cornelius \/ NTB scanpix<\/p><\/div>\n

For \u00e5 styrke Kim Dae-jungs kandidatur, m\u00e5tte de \u00abholde ham varm\u00bb hos Nobelkomiteen, tegne et positivt bilde av ham og s\u00f8rge for st\u00f8tte og rosende omtale av presidenten fra viktige norske og internasjonale stemmer, skriver forfatterne.<\/p>\n

\u2013 St\u00e5lsett og Lundestad var hovedm\u00e5lene<\/strong><\/p>\n

Nobel-teamet produserte informasjonsmateriale, men i dekke av \u00e5 v\u00e6re diplomater pleiet de ogs\u00e5 et mer personlig forhold til noen av dem de ans\u00e5 som avgj\u00f8rende for Nobelkomiteens beslutning, if\u00f8lge \u00abJakten p\u00e5 Nobels fredspris\u00bb.<\/p>\n

Etter hvert ble to personer utpekt som hovedm\u00e5l for den s\u00f8rkoreanske kampanjen.<\/p>\n

\u2013 Hovedm\u00e5let var Gunnar St\u00e5lsett, og det andre m\u00e5let var Geir Lundestad, sier Kim Ki-sam.<\/strong><\/p>\n

\"TIDLIGERE<\/a>

TIDLIGERE ETTERRETNINGSOFFISER: Kim Ki-sam jobbet i den s\u00f8rkoreanske etterretningstjenesten i \u00e5tte \u00e5r frem til oktober 2000. Da han dro fra S\u00f8r-Korea, og senere s\u00f8kte asyl i USA, tok han med seg en rekke dokumenter fra S\u00f8r-Koreas etterretning.<\/p><\/div>\n

Gunnar St\u00e5lsett var p\u00e5 den tiden medlem av Nobelkomiteen og biskop i Oslo, mens Geir Lundestad var sekret\u00e6r for Nobelkomiteen og direkt\u00f8r ved Nobelinstituttet.<\/p>\n

\u00abPlanen var at disse personene skulle inviteres p\u00e5 lunsjer i Oslo og p\u00e5 middag til ambassad\u00f8ren med hustruer. Men planen advarte mot tiltak som kunne gi dem et hint om at det l\u00e5 noe annet under enn objektiv informasjon om solskinnspolitikken og situasjonen i Korea,\u00bb heter det i boken, som siterer en etterretningsrapport.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Vi visste at Mr. St\u00e5lsett var sv\u00e6rt innflytelsesrik i Nobelkomiteen, og han hadde lenge v\u00e6rt vennlig innstilt overfor Kim Dae-jung. Han hintet mange ganger til v\u00e5re folk og til den s\u00f8rkoreanske ambassad\u00f8ren i Norge om at Kim Dae-jung ville v\u00e6re en sterk fredspriskandidat dersom han fikk til et gjennombrudd i forholdet mellom Nord- og S\u00f8r-Korea, sier Kim Ki-sam til NRK.<\/p>\n

\u2013 Ogs\u00e5 Mr. Lundestad var sv\u00e6rt vennlig innstilt overfor Kim Dae-jung. Han kjente til Kim Dae-jung fra da de begge var ved Harvard p\u00e5 80-tallet. Ettersom Lundestad la til rette mye av arbeidet for Nobelkomiteen, tenkte vi at han var en person det var smart \u00e5 knytte til seg. S\u00e5 St\u00e5lsett og Lundestad var de to enkleste m\u00e5lene for det s\u00f8rkoreanske Nobel-teamet \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 manipulere, sier han.<\/p>\n

St\u00e5lsett ble invitert til S\u00f8r-Korea \u2013 fikk VIP-behandling og bes\u00f8kte presidenten<\/strong><\/p>\n

I boken kommer det frem at den s\u00f8rkoreanske ambassad\u00f8ren i Norge hadde flere m\u00f8ter med St\u00e5lsett og Lundestad hver for seg, og inviterte dem ogs\u00e5 p\u00e5 flere middager \u2013 b\u00e5de i ambassad\u00f8rboligen og p\u00e5 restaurant.<\/p>\n

\"LEDSAGET<\/a>

LEDSAGET AV ST\u00c5LSETT: Gunnar St\u00e5lsett, dav\u00e6rende medlem av Nobelkomiteen, fulgte fredsprisvinner Kim Dae-jung inn til utdelingsseremonien i Oslo r\u00e5dhus.
Foto: \u00c5serud, Lise \/ NTB scanpix<\/p><\/div>\n

Den st\u00f8rste p\u00e5virkningsmuligheten \u00f8ynet kanskje det s\u00f8rkoreanske Nobel-teamet da de i 1999 inviterte Gunnar St\u00e5lsett og kona til S\u00f8r-Korea.<\/p>\n

If\u00f8lge boken skulle St\u00e5lsett delta p\u00e5 et seminar om demokrati og markeds\u00f8konomi, men bes\u00f8ket \u00e5pnet ogs\u00e5 for et uoffisielt m\u00f8te mellom ham og president Kim Dae-jung, halvannet \u00e5r f\u00f8r Nobelkomiteen ga fredsprisen til presidenten.<\/strong><\/p>\n

Det var if\u00f8lge boken presidentens n\u00e6rmeste medarbeider Kim Han-jung, som ledet Nobel-prosjektet, som la opp programmet under St\u00e5lsett-ekteparets bes\u00f8k i 1999.<\/p>\n

\u00abP\u00e5 Kimpo internasjonale flyplass ble herr og fru St\u00e5lsett mottatt av Kim Han-jung og hans NIS-team og f\u00f8rt inn i VIP-loungen for statsgjester. N\u00e5 fikk Kim Han-jung anledning til \u00e5 bygge opp et fortrolig forhold til biskopen,\u00bb heter det i \u00abJakten p\u00e5 Nobels fredspris\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Nobel-teamet i NIS betalte alle kostnader for St\u00e5lsett og hans kone \u2013 fly p\u00e5 f\u00f8rste klasse, hotell, alt sammen. Og den s\u00f8rkoreanske etterretningstjenesten og Kim Han-jung behandlet St\u00e5lsett sv\u00e6rt godt, sier avhopper Kim Ki-sam.<\/p>\n

I etterretningstjenestens arkiv ligger en takke-e-post fra St\u00e5lsett etter bes\u00f8ket, som NRK har sett, hvor det st\u00e5r:<\/p>\n

\u00abSelvf\u00f8lgelig var audiensen hos presidenten og landets f\u00f8rste\u00addame h\u00f8ydepunktet p\u00e5 turen.\u00bb<\/p>\n

\u2013 Da St\u00e5lsett og kona aksepterte invitasjonen til S\u00f8r-Korea, var holdningen fra det s\u00f8rkoreanske teamet at n\u00e5 hadde vi ham p\u00e5 kroken. Vi hadde \u00abkj\u00f8pt\u00bb hans sinn og hjerte. Vi forsto at Nobels fredspris var den eneste tingen vi ikke kunne kj\u00f8pe for penger direkte, s\u00e5 vi betalte ikke store pengesummer direkte til nordmenn \u2013 vi fors\u00f8kte \u00e5 vinne hjertene til medlemmene i Nobelkomiteen, til St\u00e5lsett spesielt, sier Kim Ki-sam til NRK.<\/strong><\/p>\n

Loggf\u00f8rte middager og m\u00f8ter<\/strong><\/p>\n

Den s\u00f8rkoreanske ambassad\u00f8ren og etterretningsagenter som utga seg for \u00e5 v\u00e6re diplomater ved S\u00f8r-Koreas ambassade i Norge, fortsatte \u00e5 pleie kontakten med St\u00e5lsett etter bes\u00f8ket, og de m\u00f8ttes flere ganger for \u00e5 diskutere utviklingen i S\u00f8r-Korea under Kim Dae-jungs ledelse helt frem mot fredspristildelingen i 2000, skriver forfatterne og viser til etterretningsdokumenter.<\/p>\n

\"SIGNERTE<\/a>

SIGNERTE GJESTEBOKA: President og fredsprisvinner Kim Dae-jung signerte protokollen p\u00e5 Nobelinstituttet. Ved siden av ham sitter kona, f\u00f8rstedame Lee Hee-ho, og de er omkranset av Geir Lundestad, Gunnar Berge, Hanna Kvanmo, Sissel R\u00f8nbeck og Gunnar St\u00e5lsett.
Foto: FJELDSTAD, KNUT \/ AP<\/p><\/div>\n

Geir Lundestad skriver selv i boken \u00abFredens sekret\u00e6r \u2013 25 \u00e5r med nobelprisen\u00bb, som han ga ut i fjor, at han var ved Harvard samtidig som Kim Dae-jung i 1983.<\/p>\n

Lundestad skriver ogs\u00e5 at Kim Dae-jung \u00aballerede p\u00e5 1980-tallet begynte \u00e5 fokusere p\u00e5 Nobels fredspris\u00bb, og at han \u00abjobbet hardt i mange \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 prisen\u00bb.<\/strong><\/p>\n

Lundestad skriver ogs\u00e5 at han var i S\u00f8r-Korea blant annet i 1997, men at han da avslo \u00e5 m\u00f8te president Kim Dae-jung:<\/p>\n

\u00abI 1997 var det tydelig at Kim Dae-jung gjerne ville treffe meg under mitt ukelange bes\u00f8k i landet. Jeg gjorde det klart at selv om jeg var opptatt av \u00e5 l\u00e6re mest mulig om landet, hadde jeg ikke til hensikt \u00e5 treffe noen som var kjent som kandidater til Nobels fredspris.\u00bb<\/p>\n

I \u00abJakten p\u00e5 Nobels fredspris\u00bb forteller imidlertid forfatterne detaljert om m\u00f8ter og middager Lundestad hadde med den s\u00f8rkoreanske ambassad\u00f8ren i Norge, hvor utviklingen i forholdet mellom Nord- og S\u00f8r-Korea var blant det som ble diskutert.<\/p>\n

Det Lundestad trolig ikke visste, var at disse m\u00f8tene var et ledd i den hemmelige kampanjen, og at alt som ble sagt, ble rapportert videre til hovedkvarteret i Seoul, if\u00f8lge boken.<\/p>\n

Betalte flere hundre millioner dollar f\u00f8r avgj\u00f8rende m\u00f8te<\/strong><\/p>\n

Det store gjennombruddet i forholdet mellom Nord- og S\u00f8r-Korea kom i juni 2000. Det historiske toppm\u00f8tet i Pyongyang mellom den nordkoreanske lederen Kim Jong-il og den s\u00f8rkoreanske presidenten Kim Dae-jung ble fulgt av en hel verden og ble trolig ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for at Kim Dae-jung fikk fredsprisen det \u00e5ret.<\/p>\n

\u00abToppm\u00f8tet var en stor triumf for Kim Dae-jung. Han hadde v\u00e6rt kandidat til fredsprisen i mange \u00e5r. Det var ingen tilfeldighet at han fikk fredsprisen det \u00e5ret toppm\u00f8tet fant sted,\u00bb skrev Geir Lundestad i sin bok.<\/p>\n

\"TOPPM\u00d8TE:<\/a>

TOPPM\u00d8TE: De to lederne, S\u00f8r-Koreas president Kim Dae-jung og Nord-Koreas leder Kim Jong-il holdt hverandre i hendene f\u00f8r de skulle signere en felles erkl\u00e6ring p\u00e5 slutten av toppm\u00f8tet i juni 2000. M\u00f8tet ble sett p\u00e5 som et gjennombrudd i forholdet mellom de to statene. I ettertid er det kommet frem at det ble utbetalt flere hundre millioner dollar fra S\u00f8r- Korea til Nord-Korea i forkant av m\u00f8tet. Foto: Ap<\/p><\/div>\n

Men Lundestad undret seg kanskje ogs\u00e5 over om det bare var forsoning og fredsarbeid som var motivasjonen for at den nordkoreanske lederen Kim Jong-il hadde g\u00e5tt med p\u00e5 toppm\u00f8tet.<\/p>\n

If\u00f8lge et telegram med referat fra ett av den s\u00f8rkoreanske ambassad\u00f8rens m\u00f8ter med Lundestad, skal Lundestad ha spurt om det var noe som tydet p\u00e5 at det var brukt bestikkelser for \u00e5 f\u00e5 i stand m\u00f8tet. Ambassad\u00f8ren avviste det p\u00e5 det sterkeste, if\u00f8lge \u00abJakten p\u00e5 Nobels fredspris\u00bb.<\/p>\n

Det har senere vist seg \u00e5 ikke stemme. If\u00f8lge Kim Ki-sam fikk S\u00f8r-Koreas president fredsprisen for et m\u00f8te som ble betalt for, uten at Nobelkomiteen visste det da.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Det var en utbetaling i forkant av m\u00f8tet, sier Kim Ki-sam.<\/p>\n

Han forteller at en spesialetterforsker i S\u00f8r-Korea unders\u00f8kte saken etter at han f\u00f8rst offentliggjorde opplysningene han satt p\u00e5 i 2003-2004, og at etterforskningen konkluderte med at minst 450 millioner dollar, 3,8 milliarder kroner, ble betalt til Nord-Korea f\u00f8r m\u00f8tet.<\/p>\n

Kim Ki-sam mener imidlertid bel\u00f8pet var vesentlig h\u00f8yere.<\/p>\n

Ogs\u00e5 Geir Lundestad har i sin bok erkjent at det etter fredspristildelingen til S\u00f8r-Koreas president har kommet frem at det var en utbetaling til Nord-Korea via den s\u00f8rkoreanske bilprodusenten Hyundai: \u00abDet har senere kommet frem at Hyundai ble presset til \u00e5 betale Nord-Korea 450 millioner dollar kort tid f\u00f8r toppm\u00f8tet i 2000 fant sted,\u00bb skrev Lundestad.<\/strong><\/p>\n

President Kim Dae-jung har selv forsvart pengeoverf\u00f8ringen og sagt at den var ment \u00e5 skulle hjelpe solskinnspolitikken, if\u00f8lge The New York Times<\/a>.<\/p>\n

Inviterte Bondevik til r\u00f8rende gjenforening<\/strong><\/p>\n

Foruten \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 innynde seg hos Nobelkomiteen, skal det s\u00f8rkoreanske teamet som jobbet med Nobel-prosjektet, ha sett verdien i \u00e5 f\u00e5 st\u00f8ttende og rosende omtale fra personer de betegnet som viktige for Nobelkomiteens vurderinger.<\/p>\n

En konsekvens av det koreanske toppm\u00f8tet var at familier som var blitt splittet i Nord- og S\u00f8r-Korea i et halvt \u00e5rhundre, endelig fikk se hverandre igjen \u2013 om enn bare i noen f\u00e5 dager. 100 koreanere fra hver side av den delte halv\u00f8ya ble i august 2000 gjenforent med familiemedlemmer og slektninger i fire dager, f\u00f8r de igjen m\u00e5tte vende hjem hver til sitt.<\/p>\n

\"STERKE<\/a>

STERKE GJENSYN: En nordkoreansk mann gr\u00e5ter mens han omfavner sin s\u00f8rkoreanske mor under gjenforeningen i Seoul i august 2000. Foto: LEE JAE WON \/ AP<\/p><\/div>\n

Den gang nylig avg\u00e5tte statsminister Kjell Magne Bondevik var invitert for \u00e5 biv\u00e5ne gjenforeningen.<\/p>\n

\u2013 S\u00f8r-Koreas president inviterte Kjell Magne Bondevik for \u00e5 bevitne gjenforeningen av folk i S\u00f8r-Korea og Nord-Korea som hadde v\u00e6rt splittet. Vi visste at Bondevik var en innflytelsesrik person som kunne ha p\u00e5virkning p\u00e5 Nobelkomiteen. Han hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt sv\u00e6rt vennlig innstilt overfor S\u00f8r-Korea, sier Kim Ki-sam.<\/strong><\/p>\n

\"\u00c6RESDOKTOR:<\/a>

\u00c6RESDOKTOR: Kjell Magne Bondevik mottok en \u00e6resdoktorgrad ved Kyung Hee University i Seoul i 2002.
Foto: AHN YOUNG-JOON \/ AP<\/p><\/div>\n

I boken \u00abJakten p\u00e5 Nobels fredspris\u00bb skriver forfatterne:<\/p>\n

\u00abEt internt NIS-memo rapporterte at de norske bes\u00f8kende ble \u00abekstremt godt behandlet,\u00bb nesten som ber\u00f8mtheter, mens de ble loset gjennom VIP-rommene p\u00e5 flyplassen. Koreanerne visste godt at de ikke m\u00e5tte invitere folk som var direkte involvert i \u00e5 dele ut fredsprisen, medlemmer av Nobelkomiteen eller folk fra Nobelinstituttet. Det ville ha v\u00e6rt et altfor taktl\u00f8st og \u00e5penbart fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fredsprisen. Isteden satset de p\u00e5 god behandling av folk de h\u00e5pet kunne overbringe hyggelige erfaringer fra gjen\u00adforeningsm\u00f8tet til sine venner i Nobel-systemet.\u00bb<\/p>\n

Gr\u00e5tende kastet m\u00f8dre og s\u00f8nner, s\u00f8sken, nieser og onkler seg om halsen p\u00e5 hverandre.<\/p>\n

Bondevik var \u00e5penbart ber\u00f8rt av det han fikk se.<\/strong><\/p>\n

\u2013 \u00c5 v\u00e6re til stede ved gjensynet ble veldig sterkt. Jeg har vel knapt v\u00e6rt med p\u00e5 noe s\u00e6rlig sterkere. N\u00e5 skapes det menneskelige og f\u00f8lelsesmessige b\u00e5nd mellom nord og s\u00f8r. Det i seg selv skal det bli veldig vanskelig for politikere \u00e5 overse, sa Bondevik til Aftenposten<\/a> etter gjenforeningen.<\/p>\n

N\u00e5r Bondevik blir forelagt opplysningene som kommer frem i boken, sier han til NRK at han ikke fors\u00f8kte \u00e5 p\u00e5virke Nobelkomiteen i Kim Dae-jungs fav\u00f8r.<\/p>\n

\u2013 At det var en slik omfattende kampanje for Kim Dae-jung, ante jeg for min del ingenting om. Jeg kjente Kim Dae-jung fra midten av 90-tallet og regnet med at jeg ble invitert til gjenforeningen p\u00e5 grunn av det, og fordi jeg hadde v\u00e6rt engasjert i og interessert i Korea-sp\u00f8rsm\u00e5let, sier Bondevik.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Jeg visste ikke at det skulle ha noe med nobelprisen \u00e5 gj\u00f8re, jeg tror ikke jeg visste at Kim Dae-jung var kandidat til fredsprisen en gang. S\u00e5 langt jeg kan huske, snakket jeg ikke med noen i Nobelkomiteen om hans kandidatur til fredsprisen, men jeg syntes han absolutt fortjente den.<\/p>\n

To m\u00e5neder etter gjenforeningsscenene som r\u00f8rte en hel verden, tildelte Nobelkomiteen fredsprisen for 2000 til Kim Dae-jung. I hvilken grad kampanjen Kim Ki-sam og Donald Kirk forteller om, hadde en ubevisst p\u00e5virkning p\u00e5 komiteens medlemmer, vites ikke.<\/p>\n

Kim Ki-sam mener imidlertid tildelingen var basert p\u00e5 til dels falske premisser og korrupsjon, som den store utbetalingen for \u00e5 f\u00e5 nordkoreanske Kim Jong-il med p\u00e5 toppm\u00f8tet.<\/p>\n

\u2013 Det s\u00f8rkoreanske teamet i Nobel-prosjektet lurte og manipulerte Nobelkomiteen, mener han.<\/strong><\/p>\n

St\u00e5lsett: \u2013 Opplevde en viss oppmerksomhet<\/strong><\/p>\n

Gunnar St\u00e5lsett sier til NRK at han opplevde \u00aben viss oppmerksomhet fra s\u00f8rkoreanske side\u00bb f\u00f8r Kim Dae-jung fikk fredsprisen. Han bekrefter at han hadde flere m\u00f8ter med den s\u00f8rkoreanske ambassad\u00f8ren i Norge, m\u00f8ter som han beskriver som hyggelige og interessante, men mener han ikke er blitt lurt eller p\u00e5virket.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r man er medlem av Nobelkomiteen eller har et generelt engasjement, er man jo opptatt av \u00e5 selv f\u00e5 opplysninger, informasjon og vurderinger. Og s\u00e5 m\u00e5 man ha tillit til sin egen d\u00f8mmekraft og integritet og bruke informasjonen p\u00e5 en m\u00e5te som kan v\u00e6re nyttig for den prosess man selv er i, sier St\u00e5lsett n\u00e5.<\/strong><\/p>\n

\u2013 N\u00e5r det er en statsleder som er fredspriskandidat, er det da fornuftig \u00e5 s\u00f8ke informasjon om ham hos en person som representerer ham, som en ambassad\u00f8r jo gj\u00f8r?<\/em><\/p>\n

\u2013 Ja, jeg synes ikke det er noe som skal ekskluderes. For \u00e5 forst\u00e5 solskinnspolitikken er det interessant \u00e5 h\u00f8re hvordan de selv fremstiller den. For et samfunnsengasjert menneske i det internasjonale feltet, er det en naturlig m\u00e5te \u00e5 samle informasjon og gj\u00f8re seg opp en mening p\u00e5, mener St\u00e5lsett.<\/p>\n

\u2013 Tenkte du om ambassad\u00f8ren kunne ha en agenda for \u00e5 ville m\u00f8te deg som medlem av Nobelkomiteen?<\/em><\/p>\n

\u2013 Det er jeg alltid oppmerksom p\u00e5. Jeg tror alle i komiteen er oppmerksom p\u00e5 at man er utsatt for strategiske p\u00e5virkningsfors\u00f8k.<\/p>\n

\"NOBEL-FEST:<\/a>

NOBEL-FEST: Gunnar St\u00e5lsett ankom Nobelmiddagen p\u00e5 Grand Hotel sammen med kona Unn i desember 2000.
Foto: Fjeldstad, Knut \/ NTB scanpix<\/p><\/div>\n

St\u00e5lsett bekrefter ogs\u00e5 at han og kona bes\u00f8kte S\u00f8r-Korea i 1999, etter \u00e5 ha blitt invitert gjennom den s\u00f8rkoreanske ambassaden, og at s\u00f8rkoreanske myndigheter betalte turen.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Gjorde du deg noen tanker om det knyttet til din rolle i Nobelkomiteen?<\/em><\/p>\n

\u2013 Nei. Ikke noe som f\u00f8rte til at jeg syntes det var problematisk. Jeg s\u00e5 ikke noe problem med at jeg var invitert, jeg har jo ogs\u00e5 en annen identitet enn den som var knyttet til Nobelkomiteen.<\/p>\n

Kim Dae-jung og kona var personlig kristne, og St\u00e5lsett forteller at han var sv\u00e6rt interessert i den s\u00f8rkoreanske presidentens kirkelige arbeid.<\/p>\n

\u2013 Var biskop St\u00e5lsetts begeistring for denne siden av Kim Dae-jung med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke vurderingene som Nobelkomit\u00e9-medlem St\u00e5lsett gjorde?<\/em><\/p>\n

\u2013 Det kan helt sikkert v\u00e6re riktig. Det er klart at de elementene er en del av forst\u00e5elsen for betydningen av en slik person, sier han.<\/strong><\/p>\n

St\u00e5lsett sier han ikke visste at Kim Han-jung, mannen som tok ham og kona imot da de ankom S\u00f8r-Korea, skal ha v\u00e6rt ansatt i etterretningstjenesten og ledet Nobel-prosjektet, men mener at disse opplysningene bare viser hvor viktig Nobels fredspris er i en rekke land.<\/p>\n

\u2013 Er det en mulighet for at du kan ha blitt mer vennlig innstilt overfor S\u00f8r-Korea og Kim Dae-jung n\u00e5r du fikk en s\u00e5 pen behandling, og det ble pleiet et mer personlig forhold til deg?<\/em><\/p>\n

\u2013 Det kan man ikke utelukke. Man skal aldri utelukke den psykologiske dimensjonen, men det har ikke hatt avgj\u00f8rende betydning for min beslutning om fredsprisen. Den har v\u00e6rt diktert at de fakta som har ligget p\u00e5 bordet.<\/p>\n

Lundestad: \u2013 Fors\u00f8k p\u00e5 lobbyvirksomhet hvert \u00e5r<\/strong><\/p>\n

Geir Lundestad, som var sekret\u00e6r for Nobelkomiteen og direkt\u00f8r ved Nobelinstituttet fra 1990 til 2014, ansl\u00e5r at det hvert eneste \u00e5r er 10\u201315 fors\u00f8k p\u00e5 lobbyvirksomhet mot Nobelkomiteen.<\/p>\n

\u2013 De kan til dels v\u00e6re nyttig, selv om de fleste av dem er fullstendig bortkastet.Vi hadde ofte kontakt med ambassader og personer, det er helt legitimt. Jeg brukte m\u00f8tene med den s\u00f8rkoreanske ambassad\u00f8ren til \u00e5 f\u00e5 informasjon, det som interesserte meg mest var det de visste om situasjonen i Nord-Korea og forholdet mellom S\u00f8r- og Nord-Korea, sier Lundestad til NRK.<\/p>\n

\u2013 Kim Dae-jung hadde utvilsomt en dr\u00f8m om \u00e5 f\u00e5 fredsprisen, men det var ikke noen kampanje som gjorde at han fikk den. Det var to grunner til at han fikk fredsprisen: Den ene var hans arbeid for demokrati i S\u00f8r-Korea, og den andre var solskinnspolitikken. Det hjelper ikke \u00e5 drive kampanjer hvis man ikke har noe \u00e5 fare med.<\/p>\n

Til tross for at Lundestad n\u00e5 i ettertid er kjent med at det ble utbetalt flere hundre millioner dollar fra S\u00f8r-Korea til Nord-Korea for toppm\u00f8tet sommeren 2000, mener han ikke det rokker ved tildelingen av Nobels fredspris til Kim Dae-jung.<\/p>\n

\u2013 Hvilke transaksjoner som foregikk mellom S\u00f8r- og Nord-Korea, er en helt separat sak. Alle som kjenner til S\u00f8r-Korea, vet at det dessverre er en veldig utbredt korrupsjonskultur der. Men toppm\u00f8tet fant jo sted, og det kunne ha satt i gang prosesser. Man vet jo ikke p\u00e5 forh\u00e5nd hvilke resultater noe slikt kan gi, sier Lundestad.<\/strong><\/p>\n

Kim Dae-jung d\u00f8de i august 2009, fem \u00e5r etter at han gikk av som president.<\/p>\n

Solskinnspolitikken fikk ikke de resultatene mange hadde h\u00e5pet p\u00e5. Nord-Korea er fortsatt et isolert kommunistregime og en av verdens mest autorit\u00e6re stater. I 2006 pr\u00f8vesprengte landet sin f\u00f8rste atombombe og har siden gjennomf\u00f8rt flere atompr\u00f8vesprengninger.<\/p>\n

Go to Original \u2013 nrk.no<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

4. desember 2016 – I flere \u00e5r skal det ha p\u00e5g\u00e5tt en storstilt og velregissert kampanje med ett m\u00e5l for \u00f8ye: \u00c5 skaffe Nobels fredspris til S\u00f8r-Koreas president Kim Dae-jung. Norske samfunnstopper ble brukt som brikker i et spill i jakten p\u00e5 verdens mest prestisjefulle pris, if\u00f8lge ny bok basert p\u00e5 s\u00f8rkoreanske etterretningsdokumenter.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[46],"tags":[],"class_list":["post-83927","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-original-languages"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/83927","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=83927"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/83927\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=83927"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=83927"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.transcend.org\/tms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=83927"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}