(Norsk-Norwegian) Mali, litium og det nye kappløpet om Afrika

ORIGINAL LANGUAGES, 1 Dec 2025

Raïs Neza Boneza – TRANSCEND Media Service

24. november 2025 – De siste ukene har internasjonale overskrifter igjen malt et bilde av et Mali på randen av kollaps. «Bamako er i ferd med å falle.» «Terroristene står ved porten.» Vestlige ambassader oppfordrer sine borgere til å forlate landet, og analytikere advarer mot et «Afghanistan-scenario» i Sahel. Men bak denne alarmismen ligger en mer strategisk historie — en som sier like mye om kampen om verdens ressurser som om Malis sikkerhet. For mange i regionen handler konflikten ikke om ideologi, men om litium – det hvite metallet som driver fremtidens teknologi.

Frykt som våpen

Påstanden om at Malis hovedstad kan falle innen få uker har sirkulert bredt i vestlige medier. Men inne i landet selv blir disse varslene møtt med skepsis. For mange malianere fremstår det som en form for psykologisk krigføring — et forsøk på å svekke tilliten til staten og legge grunnlaget for en mulig «stabiliseringsintervensjon».

Virkeligheten er mer sammensatt. Bevæpnede grupper utgjør fortsatt en trussel, men de har ikke kapasitet til å ta Bamako. De er redusert til mindre bander som angriper sivile og veikonvoier, ikke store militærbaser slik tidligere. Likevel fyller frykten sin funksjon: Den lammer institusjoner, skremmer bort investeringer og forbereder opinionen på en ny utenlandsk inngripen.

Den egentlige kampen: Litium

At Mali plutselig er tilbake i verdensnyhetene, sammenfaller med åpningen av to store litiumgruver — Goulamina og Bougouni. Disse gruvene kan produsere over en halv million tonn litiumkonsentrat årlig, og gjøre Mali til en av verdens ledende produsenter. Litium er avgjørende for elbiler, batterier og alle typer oppladbare apparater – kort sagt det 21. århundrets olje.

Det som skiller Mali fra tidligere afrikanske råvareeventyr, er hvem som kontrollerer ressursene. Ikke vestlige konsern, men malianske og kinesiske partnere. Særlig gruven i Goulamina er utviklet med kinesisk kapital og teknologi. Vestlige selskaper har vært påfallende fraværende.

Denne dreiningen mot ikke-vestlige samarbeidspartnere er mer enn et økonomisk valg – den representerer et krav om økonomisk suverenitet. For første gang forsøker Mali å utvikle og foredle en strategisk ressurs på egne premisser. Og det truer et århundrelangt system hvor afrikanske råvarer hentes ut for andres gevinst.

Geopolitikkens mønster

Når et afrikansk land prøver å kontrollere sine egne naturressurser, følger ofte det samme mønsteret: Plutselig blir landet et globalt sikkerhetsproblem. Det ropes om «manglende demokrati», «terrorfare» og «humanitære kriser». Og før man vet ordet av det, er utenlandske styrker og rådgivere tilbake – med mandat til å «stabilisere».

Denne logikken er ikke ny. Den er arven etter kolonitiden: destabilisering som middel for dominans. Man svekker staten, isolerer den økonomisk, og vender deretter tilbake som redningsmenn – med full tilgang til ressursene man ville kontrollere.

Historien har mange eksempler. I Libya endte forsøket på afrikansk olje-selvstendighet i kaos og utenlandsk gjenokkupasjon. Nå frykter mange at Sahel står overfor samme skjebne dersom Mali lykkes med å hevde sin uavhengighet.

Mediekamp og økonomisk press

Flere hendelser de siste månedene viser hvordan økonomiske virkemidler brukes i denne kampen. Det franske shippingkonsernet CMA-CGM stanset nylig sine leveranser til Mali, med henvisning til «ustabilitet» – for så å oppheve beslutningen bare dager senere. Slike manøvrer bidrar til å spre usikkerhet og svekke økonomisk tillit.

Samtidig fylles vestlige TV-studioer med «eksperter» som gjentar de samme alarmistiske fortellingene – ofte uten reell kjennskap til situasjonen på bakken. Dette er ikke bare feilinformasjon, men informasjonskrig – en kamp om fortellinger som former virkeligheten.

I vår tid utkjempes slaget om Mali ikke bare i ørkenen, men på skjermene våre. Den som kontrollerer narrativet, kontrollerer politikken.

Et nytt kolonialt regnestykke

Malis skjebne strekker seg langt utover egne grenser. Hvis landet skulle falle, vil hele Vest-Afrika kunne destabilisere seg – Burkina Faso, Niger og nabolandene inkludert. En slik situasjon ville gi nytt påskudd for internasjonale militære intervensjoner, alle i fredens navn – men med gamle interesser.

Mønsteret er gjenkjennelig: kaos, intervensjon, utvinning. Libya ble ødelagt, Kongo utarmet, og nå står Sahel for tur. Hver gang et nøkkelland bryter sammen, følger en ny runde av «stabilisering» og ressurskontroll.

Men bak alle disse scenariene skjuler det seg også en annen frykt: Frykten for et Afrika som tar styringen selv. Et Afrika som bearbeider sine egne mineraler, bestemmer egne handelsvilkår og setter egne utviklingsmål.

Mellom paranoia og mønster

Det er lett å avfeie slike analyser som konspirasjonsteorier. Men å gjøre det blindt, er like farlig. Historien viser at kontroll over ressurser ofte har blitt håndhevet gjennom destabilisering – politisk, økonomisk og informasjonsmessig. Fra Kongo på 1960-tallet til Irak og Libya på 2000-tallet har ressursrike land lært at suverenitet kan undergraves ikke bare av våpen, men av fortellinger som fremstiller dominans som redning.

Mali står nå ved et veiskille – mellom sårbarhet og selvstendighet. Litium er ikke bare et mineral. Det er framtidens valuta. Den som kontrollerer det, vil forme morgendagens teknologi og maktbalanse. Spørsmålet er om verden tillater at et afrikansk land gjør det.

______________________________________________

Raïs Neza Boneza er forfatter av skjønnlitteratur så vel som sakprosa, poesibøker og artikler. Han ble født i Katanga-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre). Han er også aktivist og fredsutøver. Raïs er medlem av redaksjonskomiteen til TRANSCEND Media Service og leder av TRANSCEND Network for Peace Development Environment for Central and African Great Lakes. Han bruker arbeidet sitt til å fremme kunstneriske uttrykk som et middel for å håndtere konflikter og opprettholde mental velvære, åndelig vekst og helbredelse. Raïs har reist mye i Afrika og rundt om i verden som foreleser, lærer og konsulent for ulike frivillige organisasjoner og institusjoner. Arbeidet hans er basert på kunst, helbredelse, solidaritet, fred, konflikttransformasjon og menneskelig verdighet, og han jobber også som frilansjournalist. Du kan nå ham på rais.boneza@gmail.com – http://www.raisnezaboneza.no

Go to Original – substack.com

Share this article: email mastodon facebook 🔗 copy link

DISCLAIMER: The statements, views and opinions expressed in pieces republished here are solely those of the authors and do not necessarily represent those of TMS. In accordance with title 17 U.S.C. section 107, this material is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving the included information for research and educational purposes. TMS has no affiliation whatsoever with the originator of this article nor is TMS endorsed or sponsored by the originator. “GO TO ORIGINAL” links are provided as a convenience to our readers and allow for verification of authenticity. However, as originating pages are often updated by their originating host sites, the versions posted may not match the versions our readers view when clicking the “GO TO ORIGINAL” links. This site contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available in our efforts to advance understanding of environmental, political, human rights, economic, democracy, scientific, and social justice issues, etc. We believe this constitutes a ‘fair use’ of any such copyrighted material as provided for in section 107 of the US Copyright Law. In accordance with Title 17 U.S.C. Section 107, the material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving the included information for research and educational purposes. For more information go to: http://www.law.cornell.edu/uscode/17/107.shtml. If you wish to use copyrighted material from this site for purposes of your own that go beyond ‘fair use’, you must obtain permission from the copyright owner.

There are no comments so far.