(Norsk) Fredsfabrikken™ — eller hvordan man kan ha det bra mens verden brenner

ORIGINAL LANGUAGES, 17 Nov 2025

Raïs Neza Boneza – TRANSCEND Media Service

10.november 2025 – Det er noe dypt rørende ved Europas evne til medfølelse. Den kommer med trådløs internett, en dobbel espresso – og en god samvittighet. En gammel venn av meg – en skandinavisk misjonær som bor i Kongo av eget valg – forteller meg med vemmelse hvor misogynistiske folk kan være.

Mens hun nipper til sin pasjonsfrukt-smoothie på verandaen av villaen sin ved Kivusjøen, i den milde brisen fra Virunga-fjellene, sukker hun:
«De har ennå ikke integrert feminismens idealer.»

Som om kongoleserne bare hadde glemt å installere den siste data oppdateringen av Western Enlightenment 14.2.

Hun har selvsagt rett. Landet av voldtekter og mineraler må også bli landet for kjønnsbalanse. For hva er vel en Nobels fredspris til «mannen som reparerer kvinner» verdt, hvis folk fortsetter å blø?

Men hva kan man egentlig forvente av et folk som ennå ikke har forstått
at likestilling begynner med en TED-Talk?

I mellomtiden, et sted mellom Oslo, Stockholm og Davos, spinner fredsindustrien sine gyldne hjul. Hvert år møtes komiteen for å belønne dem som får oss til å føle oss bra.

Nylig var det den venezuelanske kvinnen som ba President Trump å sende US styrker til å bringe demokrati til hjemlandet hennes – så modig!

Før det, mannen som helbredet kvinner, omgitt av menn som finansierte deres overgripere. Og før ham, mannen som utvidet et imperium, mannen som bombet Kambodsja, og mannen som sendte droner med et smil og en spilleliste på Ipoden sin.

Det kalles fremskritt. Det kalles også markedsføring. I denne store menneskelige komedien spiller Kongo sin tildelte rolle: den universelle offerrollen. Kongo blør, Kongo gråter, Kongo dør – slik at menneskeheten kan føle seg moralsk levende.

Et europeisk NGOs donerer bærbare PC-er til et feministisk kollektiv i Kinshasa, mens tiåringer graver etter kobolt til de samme datamaskinene i Kolwezi. Det kalles «empowerment».

En annen orgaizasjon arrangerer et seminar om giftig maskulinitet i postkonfliktsoner, ledet av en influencer fløyet inn fra Brussel. Gratis inngang, forfriskninger levert av TotalEnergies. Utenfor passerer FN-konvoien – og vokter en fred ingen har råd til.

Nobels fredspris forblir det høyeste sakramentet i denne teologien av illusjon. Den deles ikke ut for fred, men for opptreden – opptreden av omsorg,
mens man opprettholder systemet som skaper lidelsen man later som man sørger over.

De kaller det «den regelbaserte internasjonale orden». Vi kaller det den regelbaserte uorden, der reglene gjelder for de svake, og ordrene kommer fra de sterke.

Husker, Dr. Mukwege – en mann av enormt mot – ba en gang om rettferdighet. Komiteen ga ham applaus. FN ga ham stillhet. Verden ga ham hashtags. Rwanda ga ham enda en krig. Og Bill Gates ga ham et håndtrykk – fra en humanist til en annen, begge tungt investert i kongolesiske mineraler.

Min venn fortsetter imidlertid sin siviliserende misjon: besluttet på å forklare patriarkatet til menn som aldri har kjent fred, å lære empati til overlevende etter massakrer, og å reformere misogyni i ruinene etter internasjonale gruvekontrakter.

Hun tror at feminismen skal redde Kongo – helst gjennom en godt finansiert konferanse i Genève.

Da jeg spurte henne hva hun mente om utenlandske hærer som okkuperer kongolesisk jord, sa hun: «Ja, men vi må begynne med å endre mentaliteter.»

Da jeg spurte om hun visste at hennes eget lands selskaper kjøper det stjålne kobolten, svarte hun: «Du er aggressiv. Du får til å føle meg dårlig.»

Da jeg spurte om hun i det minste kunne føle litt skyld da? sa hun: «Det er ikke konstruktivt.»

Og kanskje har hun rett likevel. Å føle skyld er ute av moten. Å føle seg bra er den nye moralen. Fred, i dag, er ikke fraværet av krig – men kunsten å se bort…med stil.

Den går i høye hæler i Oslo, snakker flytende om «inkludering», og legger ut selfier med flyktninger. Mens vi andre fortsetter å begrave våre døde
med andres medaljer

.For et sted der oppe i nord må noen sove godt i natt – trygt i vissheten om at vi er i gode hender: medfølende hender, desinfiserte hender, Nobel-sertifiserte hender.

______________________________________________

 Raïs Neza Boneza er forfatter av skjønnlitteratur så vel som sakprosa, poesibøker og artikler. Han ble født i Katanga-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre). Han er også aktivist og fredsutøver. Raïs er medlem av redaksjonskomiteen til TRANSCEND Media Service og leder av TRANSCEND Network for Peace Development Environment for Central and African Great Lakes. Han bruker arbeidet sitt til å fremme kunstneriske uttrykk som et middel for å håndtere konflikter og opprettholde mental velvære, åndelig vekst og helbredelse. Raïs har reist mye i Afrika og rundt om i verden som foreleser, lærer og konsulent for ulike frivillige organisasjoner og institusjoner. Arbeidet hans er basert på kunst, helbredelse, solidaritet, fred, konflikttransformasjon og menneskelig verdighet, og han jobber også som frilansjournalist. Du kan nå ham på rais.boneza@gmail.comhttp://www.raisnezaboneza.no

Go to Original – substack.com


Tags: , , ,

Share this article:


DISCLAIMER: The statements, views and opinions expressed in pieces republished here are solely those of the authors and do not necessarily represent those of TMS. In accordance with title 17 U.S.C. section 107, this material is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving the included information for research and educational purposes. TMS has no affiliation whatsoever with the originator of this article nor is TMS endorsed or sponsored by the originator. “GO TO ORIGINAL” links are provided as a convenience to our readers and allow for verification of authenticity. However, as originating pages are often updated by their originating host sites, the versions posted may not match the versions our readers view when clicking the “GO TO ORIGINAL” links. This site contains copyrighted material the use of which has not always been specifically authorized by the copyright owner. We are making such material available in our efforts to advance understanding of environmental, political, human rights, economic, democracy, scientific, and social justice issues, etc. We believe this constitutes a ‘fair use’ of any such copyrighted material as provided for in section 107 of the US Copyright Law. In accordance with Title 17 U.S.C. Section 107, the material on this site is distributed without profit to those who have expressed a prior interest in receiving the included information for research and educational purposes. For more information go to: http://www.law.cornell.edu/uscode/17/107.shtml. If you wish to use copyrighted material from this site for purposes of your own that go beyond ‘fair use’, you must obtain permission from the copyright owner.

There are no comments so far.

Join the discussion!

We welcome debate and dissent, but personal — ad hominem — attacks (on authors, other users or any individual), abuse and defamatory language will not be tolerated. Nor will we tolerate attempts to deliberately disrupt discussions. We aim to maintain an inviting space to focus on intelligent interactions and debates.

79 + = 87

Note: we try to save your comment in your browser when there are technical problems. Still, for long comments we recommend that you copy them somewhere else as a backup before you submit them.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.